Etter noen timer på Weta workshop drog vi til dyreparken i Wellington. Aud hadde veldig lyst å se en Kiwi og vi tenkte det var en fin plass å se en. Dyreparken kostet 25$ å komme inn i. (Det var ganske billig i forhold til mane kiwi sanctuaries som koster mer, og kun viser frem kiwi).
Dyreparken var ikke så stor, men hadde likevel en del kule dyr. I tillegg var det et show hver halvtime hvor vi fikk se mating eller presentasjon av et dyr. Vi var på show om: weta, kiwi, dvergpingviner, solbjørn og rød pandabjørn. Vi fikk ellers klappe en emu og se en tasmansk devil(som vi ikke fikk se i en dyrepark i Australia). Det absolutte høydepunktet var kiwiene. De hadde to kiwier og vi fikk se den ene veldig nærme og den var kjempe aktiv. Den sprang rundt i et stort bur og hakket med nebbet sitt ned i bakken. Vi gikk inn dit flere ganger for å prøve å få best mulig bilder og en film. Det var vanskelig å få bilder av den fordi den bor i et «noctural house» som er mørkt, men har noen røde lyskastere. Det er ikke lov å ta bilde med blitz og kiwien var i konstant bevegelse. Men vi klarte tilslutt å få noen brukbare bilder. I tillegg klarte Paul å få en film av kiwi som «kvitrer» og lager en veldig rar lyd. Det var såååå kult å se kiwien. En veldig fascinerende fugl som skiller seg veldig ut fra andre fugler vi har sett. Vi fikk også kjenne på en utstoppet versjon av kiwi fuglen og den har en rar fjærdrakt med et slags oljelag utenpå som er ganske seigt. Dyrepasseren hadde en modell av et egg som tilsvarer 1/5 av kroppsvekten til en kiwi, og er på størrelse med 6 hønseegg. Kiwifuglene kan ikke fly, og det ser ut som de ikke har vinger, men det har de, men de er veldig små. Fuglene til kiwien er tykke og har beinmarg og utgjør 33%av kroppsvekten. I New Zealand er det mange prosjekter for å ta vare på kiwifuglene. Ulike dyreparker og reservat oppfostrer kiwier og setter de ut i naturen igjen. Den ene kiwien i dyreparken i Wellington har blitt kjent fordi den kun har en fot. Den ble skadet i en dyrefelle og leggen måtte amputeres. Det ble forsøkt å lage en protese til kiwien, men før denne var ferdig hadde fuglen utviklet en egen teknikk med å hoppe rundt, og den likte ikke leggprotesen. Kiwien ville ikke klart seg ute i naturen, men bor trygt i en egen innhegning som er tilrettelagt for den i Wellington zoo.
 |
| Tuatora, en broøgle som kun finnes i New Zealand |
 |
| Weta |
 |
| Malaysiabjørn |
 |
| Mating av dvergpingviner |
 |
| En kul kiwi |
 |
| Tasmansk devil |
 |
| Klapping av emu |
1 kommentar:
If that museum is by the waterfront, it was moved intact(!) from its original site on the landside of the road. The Anzac display looked marvelous; very realistic models. The Anzac landings were a fiasco, the planners had not thought about the currents and as the landing craft approached under darkness they were swept 3 km to a most inhospitable land where they were peppered before struggling into unknown territory. It is one 0f many farces in any war. Both the Kiwis and Ozzies remember Anzac, more than we do in Europe, of course, as it was them that got slaughtered.
Yes, Aud, Kiwi birds are cosy. They look cuddly, but I bet they stink :-) Have they ever had wings, before in time? Or has God created them like this, to fool the evolutionists (he could)?
Legg inn en kommentar