søndag 10. februar 2019

Forgotten world highway

Utsikt fra Nevils lookout
Forgotten world highway(den glemte verdsriksveien) går fra Tongarino nasjonalpark til Taranaki området i vest. Veien starter i Taumaruni og ender i Stratford. Ruten er 155km, og 12 km av disse er på grusvei. Veien går gjennom et flott terreng og krysser over 4 fjellpass. Fra gammelt av var veien en viktig handelsrute for Maoriene. Langs veien var det mange interessante ting å stoppe å se på. Første stopp var Nevils lookout, et utkikkspunkt som gav oss inntrykk av området vi skulle kjøre gjennom. Rett etter at vi stoppet her så vi et lite fly som for gjennom landskapet og som plutselig stupte ned i en smal kløft mellom to fjelltopper. Vi lurte en stund på om fjellet var i ferd med å krasje forbi så en røyk fra flyet og det virket litt ulogisk at det skulle fly på den måten. Men etter en liten stund så vi flyet komme tilbake over et jorde og da gikk det opp for oss at flyet spredte gjødsel eller sprøytemidler fra luften. 
Morgans grave


Andre stopp var Morgans grave, gravstedet til utforskeren og kartleggeren av området Joshua Morgan. Han døde i 1893 kun 35 år gammel. Minnestøtten står som et vitnesbyrd om mange folk som søkte lykken i dette øde området. 
Tangarakau Gorge

Etter gravstedet kjørte vi inn i Tangarakau Gorge, et juv. Veien gikk gjennom juvet og det var flott skog(Podocarp forest, en type tre). Veien her var ikke asfaltert, men det var ikke noe problem å kjøre med en vanlig bil. Vi traff kun en annen bil på veien her, så det virket faktisk som denne flotte ruten ikke var så populær. Og det er vell derfor den har fått navnet sitt.
Vi måtte krysse et jorde for å komme til fossen


Mount Damper Falls
Stien gikk gjennom en kul skog
Stilige hvite bratte  klipper
Etter juvet tok vi en avstikker fra hovedruten for å se en foss. Vi måtte kjøre 14km på en mindre vei(som var bedre vedlikeholdt, merkelig nok). Deretter kom vi til parkeringsplassen for Mount Damper falls. Det var kun en annen bil her, og vi traff bare et par ved fossen. For å komme til fossen måtte vi krysse over et privat jorde hvor det gresset sauer. Det var en 20 minutters gåtur hver vei. Fossen er den nest høyeste på nordøyen med et fall på 85 meter. Fossen var ganske stilig fordi den kom ut av hvite klipper og så ganske dramatisk ut. Da vi kom tilbake til bilen spiste vi lunsj før vi dro videre. Det kom en lokal bonde på 4hjuling med to hunder mens vi satt der. Han brukte kun 10 minutter før sauene kom springende fra jordet med hundene bak. I New Zealand kjører ofte bøndene med hundene bakpå 4hjuleren. Det meste vi har sett er 3 hunder bakpå.


Moki tunellen. "Hobbit hole"

Vi kjørte ned igjen til hovedveien hvor vi kom til Moki tunnel. Det er en enfelts 180 meter lang tunnel som ble bygget i 1936. På folkemunne kalles den for Hobbit hullet. I 1989 senket de gulvet i tunellen slik at total høyde ble 7 meter for at store lastebiler som henter sauer skal kunne kjøre gjennom.
Etter dette kom vi til Tahora Saddle. Det første fjellpasset med flott utsikt i alle retninger. Landskapet var kupert med mange daler og små fjellrygger. 

Utsikt fra Tahora Saddle
Omtrent midt på ruten kom vi til Whangamomona som er et av høydepunktene for mange. Av alle ting er det et lite samfunn på ca 30 stk som har erklært seg selv som en republikk i 1989. Landsbyen ble grunnlagt i 1895 og hadde på det meste rundt 300 innbyggere. Innbyggerne i landsbyen var uenige med myndighetene på den tiden og erklærte seg som en egen republikk med et eget valg av president. Langs veien ligger det kjente Whangamomona hotel. Her kan man overnatte, kjøpe mat eller drikke og få et eget stempel fra republikken Whangamomona. Vi betalte 2$ hver og fikk et unikt stempel i passet. Det må også nevnes at republikken feirer nasjonaldag annethvert år i januar, og da kommer det masse turister for å få med seg begivenheten som er veldig populær! 


Fra Whangamomona til Stratford gikk veien over 3 fjellpass: Whangamomona saddle, Pokhura saddle og Strathmore saddle. Vi stoppet i Stratford og kjøpte litt mat før vi kjørte til Oakura hvor vi skulle bo. Vi kjørte den indre ruten rundt vulkanen Taranaki på sørsiden. Skyene lettet litt og fikk fikk et glimt av toppen som var veldig stilig.

Whangamomona saddle


Pokhura saddle

Stratmore saddle

Utsikt mot toppen av Taranaki vulkanen



Ingen kommentarer: