Marlborough Sounds og ferje til nordøyen

Siste natten på sørøyen bodde vi i Richmond (rett utenfor Nelson) i en airbnb leilighet. Vi hadde først ferjebiletter for å dra til nordøyen 23.1, men fant ut at vi fikk litt dårlig tid, og utsatte billettene til 26.1. Ferjen går fra Picton og vi måtte være der i 13.15, for å ta ferjen som gikk 14.15. Vi valgte å kjøre kystruten gjennom Marlborugh Sounds området.

 Marlborough Sounds er et stort nettverk av sunkne elvedaler (rias) i den nordlige delen av Sørøya på New Zealand. Dette labyrint-lignende området av øyer, halvøyer, sund og fjorder utgjør 20 % av New Zealands totale kystlinje. Marlborough Sounds ble skapt av en kombinasjon av subsidens og stigende havnivå. Området består, foruten en rekke småøyer og viker, hovedsakelig av tre store fjordarme. (info fra Wikipedia).

Utsikt fra Cullen point lookout over "Mahakipawa arm"

Utsikt innover i landet ved Cullen lookout som viser litt av terrenget vi kjørte gjennom

 Kjøreturen var veldig flott. Vi stoppet ved Cullen point lookout, et utkikkspunkt hvor vi fikk utsikt over Mahau Sounds og Mahakipawa arm. Vi gikk en 20 minutters tur gjennom skog og kom til en liten topp. I skogen så vi også noen flotte "vipe lignende fugler".

Utsikt innover fjorden mot Pelorus Sound

 Vi kjørte videre til Linkwater. Der tok vi en 5km detour for å se utover fjorden mot Pelorus Sound. Det var en ekstremt svingete vei, og vi kunne ikke kjøre så langt på denne veien før vi måtte snu og kjøre tilbake for å rekke ferjen. Dersom man fortsetter på denne veien kommer man et stykke innover i Marlbough Sound området.

Momorgangi bay med båter

Vi kjørte videre til flere flotte bukter: Momorangi bay, Ngakuta Bay og Whenuanui bay. På vei ned til Shakespeare bay stoppet vi ved et flott utkikkspunkt og så et stort cruiseskip som var på vei inn i bukten.

cruiseskip som kommer innover fjorden

Interislander ferjen i Picton

Flott utsikt over Marlborough Sounds landskapet fra ferjen

I Picton kjørte vi rett til ferjekaien og sjekket inn. Vi måtte vente nesten en time før vi kom ombord i ferjen og ferjen begynte å gå. Vi tenkte bare på ferjeturen som en transport etappe fra sørøyen til nordøyen, men det var jammen en flott tur! Turen tok ca 3,5 time, og den første timen kjørte vi ut fjorden Queen Charlotte Sound mellom to halvøyer og Arapawa øya i midten. Det var strålende sol og vi kunne sitte ute på toppdekket og nyte turen. Vi gikk inn da vi kom ut på åpent hav fordi det begynte å blåse fælt og det var ikke lengre så mye å se på. Vi fant et sted hvor vi kunne spise lunsj. Samtidig som vi spiste pågikk det en redningsøvelse ombord på båten for mannskapene. Vi kunne se arbeidere i røykdykkingutstyr og og andre med vester som gikk inn og ut fra bildekket. En time senere kom det plutselig en beskjed på høytaleren. "Is there any doctor or nurses omboard?" (Er det noen lege eller sykepleier ombord?). Aud hadde ikke så lyst å melde seg(litt ubehagelig i utlandet, hvor man ikke kjenner regler og normer), men tok ansvar og gikk og spurte om de trengte hjelp. Det var en ung mor som hadde falt om og besvimt i gangen. Først hadde vi ingen opplysninger om henne, men etterhvert fikk de tak i noen pårørende som kunne fortelle litt. Hun pustet, men var bevistløs. Det var mellom 8 og 12 leger og sykepleier som meldte seg, og mange ble derfor bare stående å se på. Litt overraskende at det var så mye helsepersonell ombord på en ferje den ettermiddagen, men praktisk for denne kvinnen! Hun ble godt ivaretatt og våknet etterhvert til. Det skulle komme en ambulanse for å hente henne i Wellington, og forhåpentligvis gikk det greit med henne videre.

Ute på åpent hav var det mye vind og på tide å gå inn

I Wellington måtte vi stå i kø en stund før vi kom ut til bilen. Men etterhvert fikk vi kjøre av ferjen og til leiligheten hvor vi skulle bo. Vi hadde bestilt en leilighet via airbnb i en bydel litt utenfor Wellington.