onsdag 6. februar 2019

Wellington- hovedstaden i New Zealand

Wellington
Vi bodde to netter i Wellington litt utenfor sentrum i en bydel kalt Johnsonville. Vi leide en Airbnb leilighet i kjelleren til et eldre par. De gav oss tips for ting vi kunne se i Wellington. De hadde også satt frem matvarer til frokost for oss. Vi brukte to dager på å utforske byen. Første dagen var vi på Te Papa museumet(Museum of New Zealand). Wellington er hovedstaden i New Zealand og er bittelitt større enn Bergen i forhold til antall innbyggere. Byen ligger (som Bergen) mellom mange fjell og topper og har mange smale gater og svingete veier. På grunn av dette er det mye vind i Wellington. Sentrum av Wellington er ganske trafikkert og det er relativt dyrt å parkere der. Vi syntes det var litt kaotisk å finne en parkeringsplass, men endte til slutt opp med å parkere ved museumet, selv om det var litt dyrere enn i gaten. Te papa museumet var stort og vi brukte mesteparten av tiden på en utstilling kalt: The scale of our war. Det var en veldig gjennomført og intens utstilling som handlet om 1 verdenskrig og angrepet på Gallipoli i Tyrkia. Utstillingen fortalte om da australske og New Zealandsk tropper gikk i land på Anzac cove, og led store tap. Historien var bygget opp rundt 5 enkelt individer og om deres roller rundt angrepet. Det var noen flotte utstillingsfigurer i voks av disse menneskene som var laget av Weta workshop. Weta workshop er verdenskjent for å lage film effekter, bl.a kostymene og rekvisitter til Ringenes Herre filmene). For hver voksfigur var det en detaljert fremstilling om hvordan hverdagen artet seg i krig. Vi kunne se bilder som var tatt av vedkommende, det var utstillinger som demonstrerte våpen og vanlige krigsskader. Det var også en miniatyrutgave av kysten som viste hvordan skytestillingen og leiren til de New Zealanske troppene var bygget opp. Det var mye å lese og vi satt igjen med mange inntrykk. Vi brukte nesten 1,5 time på å gå igjennom selv om utstillingen ikke var så veldig stor. Det må sies å være den mest gjennomførte tematiske utstillingen om krig som noen av oss har sett. Resten av museumet var ikke fult så interessant fordi vi har vært på lignende utstillinger på andre museumer i New Zealand tidligere. Det var utstillinger om New Zealands historie, Maorifolket og kulturelle tradisjoner. Vi så noen flotte treskjæringer og en del interresant abstrakt kunst. Paul sin favoritt var en Britton racersykkel som ble laget tidlig på 90 tallet på New Zealand. Sykkelen var forut for sin tid på mange området, men det ble aldri produsert mer enn ca 10 eksemplarer. Da sykkelen ble produsert satte den flere verdensrekorder på bane. Uheldigvis døde ingeniøren som var hjernen bak prosjektet kort tid etter at sykkelen ble lansert.
Te Papa -krigsutstilling fra 1 verdenskrig
Liten modell av leiren til Ancaz cove troppene 


Flotte voksfigurer 


Britton sykkelen

Utsikt over Wellington fra øverste etasje på Te Papa museumet



Etter noen timer på museumet gikk vi litt rundt i byen. Der fant vi en kjent statue som ofte er avbildet i Wellington. Mannen skal til å stupe fra bryggekanten. Da Aud poserte foran statuen kom noen lokale forbi og fortalte hvordan man skulle poserre for å få standarbilde. Det gjaldt å putte hendene på rumpen og late som man dyttet vedkommende utenfor. 

Vi kjørte deretter opp til Mount Victoria lookout. Et utkikkspunkt som gav god panoramautsikt utover byen. Kjøreturen opp dit var en opplevelse i seg selv. Både på grunn av flott utsikt, men mest fordi det stod biler parkert overalt og veien var veldig smal. Vi fikk nyte solnedgangen fra toppen før vi kjørte tilbake til leiligheten og bestilte med oss Domino pizza på veien. 
Utsikt fra MountVictoria lookout


En skulptur på Mount Victoria lookout
 

Neste dag sjekket vi ut og drog til Weta cave workshop, som nevnt tidligere lager kule film rekvisitter. De har guidet turer hvor man får se verksteder hvor de lager film kostymer og kulisser. Det var ikke ledig plass på noen av turene før sent på ettermiddagen. I stedet kikket vi rundt i suvenirbutikken som var som et museum i seg selv. Her var det statuer av Gollum, orker og et stort troll. Det var også utstilling med ulike sverd fra Ringenes Herre, Hobbiten og Narnia. Det var mange flotte voksfigurer (samleobjekter) som kostet skjorta og vell så det... Vi fikk med oss gratis filmvisning som fortalte historien om hvordan Weta workshop hadde blitt til og det viste ulike filmer de hadde bidratt i, som var veldig mange kjente filmer. Vi ble imponerte over alt de hadde fått til!









Etter noen timer på Weta workshop drog vi til dyreparken i Wellington. Aud hadde veldig lyst å se en Kiwi og vi tenkte det var en fin plass å se en. Dyreparken kostet 25$ å komme inn i. (Det var ganske billig i forhold til mane kiwi sanctuaries som koster mer, og kun viser frem kiwi).


Dyreparken var ikke så stor, men hadde likevel en del kule dyr. I tillegg var det et show hver halvtime hvor vi fikk se mating eller presentasjon av et dyr. Vi var på show om: weta, kiwi, dvergpingviner, solbjørn og rød pandabjørn. Vi fikk ellers klappe en emu og se en tasmansk devil(som vi ikke fikk se i en dyrepark i Australia). Det absolutte høydepunktet var kiwiene. De hadde to kiwier og vi fikk se den ene veldig nærme og den var kjempe aktiv. Den sprang rundt i et stort bur og hakket med nebbet sitt ned i bakken. Vi gikk inn dit flere ganger for å prøve å få best mulig bilder og en film. Det var vanskelig å få bilder av den fordi den bor i et «noctural house» som er mørkt, men har noen røde lyskastere. Det er ikke lov å ta bilde med blitz og kiwien var i konstant bevegelse. Men vi klarte tilslutt å få noen brukbare bilder. I tillegg klarte Paul å få en film av kiwi som «kvitrer» og lager en veldig rar lyd. Det var såååå kult å se kiwien. En veldig fascinerende fugl som skiller seg veldig ut fra andre fugler vi har sett. Vi fikk også kjenne på en utstoppet versjon av kiwi fuglen og den har en rar fjærdrakt med et slags oljelag utenpå som er ganske seigt. Dyrepasseren hadde en modell av et egg som tilsvarer 1/5 av kroppsvekten til en kiwi, og er på størrelse med 6 hønseegg. Kiwifuglene kan ikke fly, og det ser ut som de ikke har vinger, men det har de, men de er veldig små. Fuglene til kiwien er tykke og har beinmarg og utgjør 33%av kroppsvekten. I New Zealand er det mange prosjekter for å ta vare på kiwifuglene. Ulike dyreparker og reservat oppfostrer kiwier og setter de ut i naturen igjen. Den ene kiwien i dyreparken i Wellington har blitt kjent fordi den kun har en fot. Den ble skadet i en dyrefelle og leggen måtte amputeres. Det ble forsøkt å lage en protese til kiwien, men før denne var ferdig hadde fuglen utviklet en egen teknikk med å hoppe rundt, og den likte ikke leggprotesen. Kiwien ville ikke klart seg ute i naturen, men bor trygt i en egen innhegning som er tilrettelagt for den i Wellington zoo.

Tuatora, en broøgle som kun finnes i New Zealand

Weta

Malaysiabjørn



Mating av dvergpingviner




En kul kiwi 

Tasmansk devil

Klapping av emu







1 kommentar:

Unknown sa...

If that museum is by the waterfront, it was moved intact(!) from its original site on the landside of the road. The Anzac display looked marvelous; very realistic models. The Anzac landings were a fiasco, the planners had not thought about the currents and as the landing craft approached under darkness they were swept 3 km to a most inhospitable land where they were peppered before struggling into unknown territory. It is one 0f many farces in any war. Both the Kiwis and Ozzies remember Anzac, more than we do in Europe, of course, as it was them that got slaughtered.
Yes, Aud, Kiwi birds are cosy. They look cuddly, but I bet they stink :-) Have they ever had wings, before in time? Or has God created them like this, to fool the evolutionists (he could)?