Tongariro alpine crossing

Tongarino nasjonalpark har flere fascinerende vulkaner og et spennende landskap. Vi bestemte oss for å gå Tongarino alpine crossing, en fjelltur på 19,4 km. Turen har en stigning på over 700 meter og på det høyeste punktet var vi på ca 1886moh. Denne gåturen er kjempe populær. Den har blitt kåret til den 6.flotteste gåturen i verden, og vi skjønte hvorfor. Det var en veldig stilig tur! 

Vi overnattet på Pipers Logde i Nationalpark Village, ca 25 minutter kjøring fra startpunktet til uren. Vi tok en shuttlebuss til Mangatepopo kl 08.15 og startet turen vår 08.50. Morgendisen hadde akkurat begynt å lette og vi fikk en flott utsikt opp mot både Mount Ngauruhoe(2287moh) og Mount Ruapehu(2797moh). Før vi kunne ta fatt på stien måtte Paul utføre litt førstehjelp på skoene sine. Det var meningen at han skulle kaste skoene på Bali, men nå har de fått bli med videre en stund til, og da må de i det minste gjøre nytten på en skikkelig fjelltur. Jammen godt vi hadde med en god sportstape for anledningen!

Første timen var det lett stigning, deretter kom vi til Devils staircase med ca 1000trappetrinn og flere hundre meters stigning. Vi gikk i et nokså passelig tempo, og turen oppover gikk greit selv om det var ganske varmt og tungt. Vi var lettet da vi kom til toppen og tok en god drikkepause og en brødskive. Vi var kommet til South crater(sør krateret) og skulle gå videre opp til Red Crater som er det høyeste partiet.

Devils staircase

Her går vi gjennom south crater. I bakgrunnen viser Mount Ngauruhoe (The doom fra Ringenes Herre)

På vei dit gikk vi langs en fjellrygg(saddle). Vi hadde sett på kartet at det gikk en sti opptil Mount Tongariro(vulkanen) og at det kun var 100meter stigning i høydemeter. Vi så en sti lengre oppe og gikk opp på denne. Men det viste seg at de hadde stengt stien med et rødt skilt hvor det stod «Go back». Selv om vi hadde veldig lyst å fortsette til toppen, så fant vi ut at vi burde snu. Det positive var at vi fikk veldig flotte bilder derfra som ikke alle andre tok. Vi traff på et annet par som også hadde veldig lyst å gå opp til toppen av vulkanen Tongarino, men de snudde også. 

Videre gikk vi opp en liten bakke til Red Crater. Der fikk vi veldig god utsikt i alle retninger og det var det høyeste punktet på turen. Vi traff på en svenske som lurte på om vi kunne ta bilde av han. Vi snakket til han på norsk da vi fant ut at han var svensk, men han bare fortsatte å snakke på engelsk. 

Utsikt mot Red Crater (det røde krateret)

Utsikt fra det høyeste punktet før vi begynte å gå ned mot Emerald lakes

Selve høydepunktet på turen var de grønne innsjøene Emerald lakes. Det var skikkelig stilig. For å komme ned dit var det en brattbakke som var en steinrøys med vulkansk småstein. Etter å ha sprunget i grusen ned fra vulkanen Mount Batur på Bali valgte vi å gjøre det samme her. Det var ganske artig å delvis springe og hoppe nedover bakken, men vi så mange som nesten ikke turde å forflytte seg nedover. Vi traff også en eldre mann som falt flere ganger fordi han hadde så dårlig balanse, vi prøvde å hjelpe han, men han ville ikke ha noe hjelp. Men vi traff han igjen senere på turen og da virket det som det gikk fint med han.

Utsikt ned mot Emerald lakes

Det skyet litt til, og da forsvant den lysegrønne fargen

Vi spiste lunsj ved Emerald lakes, og mens vi spiste kom solen tilbake og vi fikk noen flotte bilder

Denne lille billen kravlet plutselig på buksen mens vi spiste lunsj

Aktiv vulkan med damp 

Vi hadde en flott tur videre og koste oss i det fine været. Ved Blue lake (den blåe innsjøen) tok vi en liten avstikker fra hovedstien og gikk opp på en topp. Her fikk vi nydelig utsikt utover området og den blåe innsjøen...

Blue lake

Etter dette begynte stien å gradvis gå nedover. Vi gikk på kryss og tverrs av fjellsiden frem og tilbake i mange kilometer. Etterhvert kom vi ned til en turisthytte. Herfra var det ca 1,5 time igjen til der hvor bussen skulle hente oss. Det var litt tungt i knærne å gå så mye nedover og vi fant derfor ut at det var mer behagelig å småjogge. Vi tok igjen mange folk og de lurte nok på hvorfor vi jogget nedover bakken og hadde det så travelt.

Etter turen var leggene ganske så skitne... Vi brukte totalt 5 timer og 40minutter på turen og da stoppet vi en del underveis og tok masse bilder. Dette er en tur som vi absolutt vil anbefale til alle som drar til New Zealand!