East Cape og Pacific Coast Highway

Stranden i Hawai

Etter å ha vært satt ut av sykdom noen dager var vi igjen klare for nye eventyr. Vi hadde vært innom turistinformasjonen i Whakatane og plukket opp en reiseguide for østkysten av nordøyen. Ruten blir kalt Pacific Coast highway. Vi startet i Opotiki og kjørte langs kysten på riksvei 35. Første stopp var Hawai. Her var det en strand som var full av drivved.

Mye drivved på stranden

Vi stoppet ved Omaio for en dopause på det offentlige toalettet. Her var det en flott strand. På andre siden av veien var det flere flotte maori treskjæringer på porten til en marae.

Treskjæringer på inngangspartiet til en marae(hellig møtested for maoriene)

Vi kjørte en liten detour ved Te Kaha på Mangaroa drive, fordi vi trodde det skulle være en turistrute. Men det virket som en privat skogsvei, så vi snudde og kjørte tilbake til hovedveien. Langs veien så vi noen flott blomster.

Det var et lokalt sted hvor de dyrket macademianøtter langs veien ved Whanarua bay. Eierne hadde en liten kafe og et utsalg. Vi kjøpte en boks med varme macademianøtter for 7$ og en boks med Macademianøttsmør(tilsvarende peanøttsmør) for 12$. Macademianøttene smakte helt nydelig, og pålegget ble raskt en favoritt på brødskiven.

Macademianøtter på trær

"Pacific Coast Macademias" kafe og utsalg

Macademianøttsmør og varme macademianøtter... MMMMMmmmmm!

Vi hadde hørt fra en bekjent at Maraehako bay skulle være veldig flott. Vi hadde prøvd å finne ut om vi kunne overnatte der på et gjestehus, men vi fant ikke gjestehuset på noen av sidene. Enten var det fullbooket ellers så var det ikke i drift lenger. Vi stoppet og tok litt bilder før vi kjørte videre..

Maraehako bay

Lottin Point

Et av de flotteste stedene på turen rundt østkysten var Lottin Point. Vi måtte kjøre av hovedveien for å komme hit, og kom ned til en idyllisk bukt med flere garder og flott kystlinje. Dette stedet var veldig populært for fiskere. Det var et motell her som vi vurderte å bo på, men vi hadde lyst å kjøre til East Cape ("Øst kapp") før vi gav oss for dagen. Vi spiste lunsj ved stranden i Lottin Point og drog videre.

Sauerampe til å laste sauer på dyretransportbiler

To nysgerrige griser og noen bøffler i bakgrunnen

Lottin Bay

Nest stopp var et utkikkspunkt ved Hicks bay. Her gikk vi en liten tur på en igjengrodd sti. Det var best utsikt rett ved parkeringsplassen.

Hicks Bay

Langs kysten så vi mange flotte strender og bukter, men det var veldig få mennesker der. Det virket som hele østkysten var lite bebodd og det var heller ikke så mange turister her. For å komme ut til East Cape måtte vi kjøre forbi Te Araroa som er den største bosetningen i området, og videre 20 kilometer på en litt dårligere vei. Det var for det meste grusvei og ganske humpete. Enkelte steder hadde deler av veien rast ut mot havet, og blitt mye smalere. Utsikten var det derimot ikke noe å si på. Det var veldig flott natur med gårder og mange hester, kyr og sauer langs veien. Et sted var det også en utstilling med grisekjever. Det er populært å jakte på villgris (Kaptein Cooker griser) i dette området. Grisene kom med europeerne for ca 250 år siden.

Shag i et tre

Veien som gikk ut mot East Cape

Veien hadde rast ut mange steder

East Cape med fyrlyset på toppen av fjellet. Her gikk vi opp.

Da vi kom til East Cape gikk vi en 30 minutters gåtur for å se på fyret. Det var ca 800 trappetrinn og 154 høydemeter for å komme opp dit.

På parkeringsplassen gikk det mange flotte hester og beitet. De var ikke redde for mennesker eller biler.

Hesten på siden av leiebilen vår

Kjøreturen tilbake

Grisekjever fra griser som har blitt jaktet på...

Da vi kom tilbake til Te Araroa stoppet vi så på et enormt Pohutukawa tre som skal være det eldste og største av sitt slag i New Zealand. Det lå midt i skolegården på den lokale skolen.

Enormt Pohutukawa tre- Te Waja o Rerekohu

Vi kjørte litt til og kom til en liten landsby kalt Tikitiki. Vi hadde lest i reiseboken vår (Lonelyplanet boken) vår at det var en flott kirke (St Mary's Church) som var verdt å stoppe ved.

Porten til St Marys Church

Vevde dekorasjoner og treskjæringer

Kirkerommet 

Det begynte å bli sent og vi hadde ikke bestilt noe sted å overnatte. Vi hadde sjekket at det var et motel i Te Puia Springs. Her reklamerte de også for varme kilder. Da vi kom dit stoppet vi ved et gammelt bygg som viste seg å være motellet/hotellet som var 100 år gammelt. Dette var nylig oppusset. Det vil si at de hadde kjøpt nye møbler og restaurert bad og slikt. Men på rommet vi fikk var det et knust vindu på badet og vinduene lot seg knapt åpne. Men vi var veldig lettet over å finne et greit sted å sove og det kostet ikke så mye heller. Det fine med dette stedet var at de også hadde en lokal restaurant. Vi fikk bestille mat som var klar en halvtime senere. Det var to kinesere som drev dette stedet. Han ene var kokken og han andre tok seg av gjestene. Han som viste oss rundt på hotellet virket litt ny i faget, for da vi skulle opp og få se rommet, sprang han opp trappen, og etterlot oss. Da vi kom opp og tok han igjen åpnet han døren til et rom. Han trodde sikkert at det var det rommet vi skulle ha, og da stod det en halvnaken dame der inne som hylte til. Han gikk raskt ut igjen, og fant til slutt rommet vi skulle ha. På dette rommet manglet det teppe/dyne på sengen. Han sa han skulle finne en til oss, men han kom aldri tilbake med noen dyne. På kvelden endte Aud derfor med å måtte gå å spørre kokken om dyne. Han forstod ikke noe engelsk, men brukte "googletranslate" på telefonen for å forstå hva som ble sagt.

100 år gamle Te Puia Springs hotel

En flott møll

Varme kilder

På Te Puia Springs hotel fikk vi bade 30 minutter gratis i de varme kildene. Paul var veldig forsiktig og ikke fikk vann i øret. Etter 30 minutter i 37 graders vann luktet vi diesel lang vei. Det var en veldig spesiell lukt.

Den andre dagen på østkyst ruten vår kom vi til Tokomaru Bay. Her lå det en 660 meter lang brygge som vi gikk ut på.

Ute på enden av den 660 meter lange bryggen

Flotte farger

Kjøreturen gikk videre langs flotte strender, fine bukter og et landskap med mange små hauger og fjell. Vi traff på mange tømmerbiler med store tømmerstokker som kjørte mot Gisborne.

Makoriri Beach

Wainui Beach

Etter to timer med kjøring kom vi frem til Gisborne. Her var det et informasjonssenter, hvor vi fikk tak i litt informasjon om turen videre og kunne låne internett for å bestille overnatting for kvelden. Vi bestemte oss for å overnatte i Napier. En by ca 3 timer unna.  I Gisborne drog vi opp til et utkikkpunkt, Tititirangi/ Kaiti Hill, slik at vi fikk god utsikt over byen. Her så vi havnen og der var det lagret store mengder tømmer som skulle fraktes ut av landet. På andre siden av bukten ved Gisborne så vi noen store hvite klipper, som kalles "Young Nicks Head". Kaptein Cook(som "oppdaget" New Zealand") seilte i land i Gisborne 9 oktober 1769. Ombord på skuten hadde han en skipskirurg kalt Nick. Sønnen hans var den som først oppdaget land i sikte og så da de hvite klippene ved Gisborne.

Utsikt over Gisborne fra Kaiti Hill

Store mengder tømmer og et skip med tømmer i havnen

De hvite klippene- Young Nicks head

Neste stopp etter Gisborne var Wairoa. Her så vi et gammelt fyrlys som var stilt ut i byen.

Wairoa

Mye av kjørturen gikk gjennom lanskap som lignet dette. Mange grønne hauger og små fjell og enkelte trær her og der.

Stranden i nærhten av Whirinaki

Vi kom til Napier i 19 tiden. Vi hadde bestilt et rom hjemme hos en dame via airbnb. Vi var sultne og drog inn til byen og kjøpte litt mat fordi vi ikke følte for å bruke kjøkkenet hennes. Etter å ha fått oss litt mat kjørte vi opp til Bluff Hill Lookout. Et flott utikikkspunkt over havnen i byen. Her så vi flere lasteskip og en cruisebåt. Vi hørte festmusikk fra cruisebåten og det så ut som de serverte en flott middag på dekk med underholdning. Vi fikk nyte solnedgangen fra toppen, før vi kjørte tilbake der vi skulle bo og tok kvelden.