Dag 9
Pai
Vi kom til Pai sent på kvelden på søndagen. Etter å ha sjekket inn på hotellet måtte vi ut å få oss noe mat. Hotellet lå koselig til ved elven, i et rolig strøk. Det tok kun 5minutter å gå til gågaten, fordi vi kunne krysse elven på en bambusbro. Pai er en fascinerende by. Det var en gang en liten stille by hvor folk dro for å slippe mas og jag og slappe av. Byen har blitt et veldig populært sted for turister og hele byen er full av gjestehus, hostel og hotell. Det spesielle er at byen har fått et hippi-hipster-preg. 70%av folkene her går rundt med fargesprakende klær. Og det er nesten like mange tatoveringer som det er folk her. Det finnes en tatoveringssjappe på hvert hjørne, og byen har mange barer. På kvelden er det et stort nattmarked i flere av gatene i byen, og de stenger gatene for biler og motorsykler. På nattmarkedet kan man få kjøpt utallige suvenirer av alle slag. I tillegg er det matboder overalt. Du kan få kjøpt alle typer mat, fra thailansk gatemat, til mer vestlig mat som pizza og brownie. I tillegg finnes det mange stedet som selger vegansk, vegetariansk og ulike typer helsekost og detoxprodukter. Overalt reklameres det for massasje, fotsoneterapi og ulike typer for meditasjon. Gjestehusene har høy hengekøyefaktor, og det passer godt, siden byen ligger så idyllisk til mellom flotte fjell og rismarker. Da er det kanskje ikke så rart at byen tiltrekker seg folk som bare vil koble seg av resten av samfunnet og leve livet. Å komme seg til Pai blir nesten sett på som en risikosport i seg selv. Veien mellom Pai og Chiang Mai er den farligste delen av Mae Hong Son ruten og består av 700svinger. Det er mye ulykker på strekningen og mye trafikk. De fleste reiser til Pai i minibuss. Minibussjåførene har en intern konkurranse om å se hvem som kan kjøre raskest, og de kutter svingene og gjør en del skremmende forbikjøringer. Vi tenkte litt på å reise til Pai med buss i stedet for å leie motorsykkel, og las at det var lurt å ta bilsyketabletter og be en ekstra bønn om å få en forsiktig bussjåfør. Da er det kanskje ikke så rart at de som har kommet seg helskinnet til Pai, vil nyte livet litt ekstra. I Pai så vi forresten flere ungdommer med store skrubbsår og bandasjer. Mange leier motorsykler/skutere uten sertifikat eller erfaring. Dessuten er det flere som kjører uten hjelm (selv om det er påbudt)og i shorts, Flippflopper og te-skjorte-alt for å bevare hipster-image. Vi kjørte konsekvent med langbukser, jakke, hansker og hjelm, selv om det var 30 varmegrader.
Vi var kjempesultne og kom til nattmarkedet som var fult av liv og masse god mat. Vi kjøpte 3ulike typer vårruller,blant annet en vårrull med banan i(som ikke var så god). Men vi kjøpte noen fantastiske lefserruller med hjemmelaget tacolefser, salat og grønnsaker, kyllingkjøtt, chilli og hvitløksaus. Det var skikkelig digg, utenom at Aud klarte å søle halve sausen på jakken! Vi måtte også prøve et stykke Brownie, og den var veldig god:) Vi stoppet også innom en lokal restaurant kalt Nas kitchen og spiste litt ordentlig thai mat. Vi bad om å få maten litt mindre krydret, men maten var fortsatt så sterk at det rant fra nesen og Paul begynte å svette. Etter dette kjøpte vi litt vann og gikk tilbake til hotellet. Hotellet vi bodde på bestod av flere små hytter, uten airkondition, men med en vifte. Badet var et kapittel for seg selv. Det var et påbygg på selve hytten og det var åpne vinduer på badet. Sluken i dusjen var et hull i gulvet, hvor det krøp en stor snegle opp. Ellers traff vi på tusenbein, edderkopper, biller og maur når vi skulle på do. Vi holdt også på å tråkke på en stor kakerlakk. Set tyske paret hadde en frosk som bodde på doen deres, men vi så ikke noen frosk. For å trekke ned i do, måtte vi bruke en diger vannøse og helle vann i doen. Men det var heldigvis varm dusj, men en egen elektrisk varmtvannsbereder. Slagordet på denne var: «Whale of a time»med bilde av en hval, heldigvis fikk vi ikke støt...
Rommet ellers var bra, men det ble litt varmt og klamt uten aircondition.
På morgenen kunne vi kjøpe frokost på hotellet for 90 baht pr person. God frokost. Hotellet hadde også klesvask. De fleste av klærne våre var skitne og luktet vondt etter å ha vært fuktige og ikke blitt skikkelig tørre, så vi sendte klærne til vask for 40baht pr kilo.
Vi slappet litt av, snakket litt med de tyske og la planer for dagen på formiddagen. Vi bestemte oss for å kjøre tilbake mot utkikkspunktet Doi Kiew Lom mot Soppong for å se utsikten, fordi det var mørkt da vi kjørte der kvelden før. Det var fin vei, men svingete og en del oppover. Utsikten var flott store deler av veien og spesielt på toppen. På toppen var det suvenirsjapper og det var noen unger i lokale klesdrakter som lekte på en pariserhjulhuske/karusell. Den gikk 3-4 meter opp i luften og ungene sang og skrålet, antakeligvis for å få inn penger. Husken så artig ut, men virket ikke veldig trygg, og hadde nok ikke blitt HMS godkjent i Norge. Plutselig hang en av jentene etter en arm og skrek, flere meter opp i luften, fordi noen av de andre ungene dyttet på karusellen, og hun ble dratt oppover.
Vi kjørte ned igjen mot Pai og navigerte til Mo Paeng fossen. Her var det mange ungdommer med rastafletter og tatoveringer som kjørte uten hjelm for å bade. Det var en del folk og vi tok noen bilder før vi kjørte videre. Vi kjørte noen små veier oppe i fjellsiden på landsbygda for å komme til den kinesiske byen som er verdt et besøk. Byen består av en kinesisk restaurant og et større område med boder, en flott hage med en karpedam, og en borg. Det gikk an å betale for å kle seg ut i kinesisk kostyme, ri på hest, mate fisker og skyte med gevær eller pil og bue. Vi fikk prøvesmake en kinesisk drikk (Chinese gooseberry juice)som skulle ha ulike medisinske egenskaper, bla forebygge diabetes, motvirke prostataplager og kurere kreft. Aud var veldig skeptisk, men det var ikke noe å utsette på smaken.
Paul fikk lyst å prøve bueskyting. Det kostet 50baht for 6 piler og banen var ca 10 meter. Dersom man fikk en 10er, vant man en leirgauk. Det såg ut som at Paul fikk en 10-er, men det viste seg at den var 1 cm fra på 9er feltet. Aud fikk også lyst å prøve, men hadde aldri skutt med en slik bue før. Pilen gikk kun 2 meter fremover før den krasjlandet på gresset og Paul drog seg selv oppgitt i håret. Han prøvde frustrert å vise hvordan det skulle gjøres og klarte nesten ikke å tro det når Aud traff en 9-er med siste pilen. Læringskurven var bratt, til og med mannen som hjalp oss var imponert. Kanskje vi må få oss en pil og bue på hytta? 1,5 km fra den kinesiske byen lå utkikkspunktet Yun Lai. Det var lager en alle av busker og lanterner opp til et platå. Vi måtte betale 40baht for å komme inn og fikk utsikt i ca270 grader. Det var stilig lager til, med kinesiske flagg i alle farger, hjerter og papirlanterner. Det var også mulig å leie telt og sove her.
Vi hadde lest at det var stilig å se solnedgangen fra den hvite Buddha-statuen i Pai. Det var fortsatt en stund til solnedgang så vi bestemte oss for å utforske Pai Canyon. På vei dit kjørte vi forbi Wat Nam hu tempelet som ligger midt i en dam. Pai Canyon er en naturpark som ligger ca 10 km sør for byen. Det er bratte fjellskråninger, smale stier med stup på begge sider og kløfter som har blitt formet av naturen. Vi kom dit litt sent på ettermiddagen og gikk på oppdagelsesferd og tok bilder. Paul fant flere kule edderkopper. Vi måtte være veldig forsiktige for det var mye løs grus og glatt flere steder. Det er nok ikke så lurt å besøke Pai Canyon hvis det regner. Etter å ha gått en tur i området kom vi tilbake hvor vi startet. Plutselig var det hundrevis av folk der. Det er mange guidede turer i Pai som avslutter med solnedgang der. Vi tenkte egentlig å stikke inn til byen å se Buddhastatuen. Men det var mørke skyer over Pai og det så ut som det regnet. Så vi bestemte oss for å bli der vi var, og nøt resten av dagslyset. Så fort solen forsvant bak skyene gikk vi ned igjen til sykkelen og kjørte inn til byen før alle de andre også skulle dra. Vi rakk til og med en kort tur oppom den hvite Buddhastatuen før det ble helt mørkt. Det var ca 360 trappetrinn å gå opp dit. Vi fikk se utsikten over Pai og se noen vestlige folk som satt og mediterte i trappen.
Etter nok en lang og innholdsrik dag måtte vi få oss litt mat. Vi fant en restaurant kalt Pans kitchen. De hadde ekstremt god mat, store porsjoner og det var veldig billig. Aud bestilt en Panang Curry og Paul en Pad Thai. Begge deler smakte utmerket. Maten her i Thailand er veldig god, men ofte litt sterk. Etter å ha gått litt rundt i byen gikk vi tilbake til hotellet for kvelden.