Northland

Cape Reinga, helt nord i Northland

Northland er den nordligste regionen på New Zealand. Det er laget en turistrute kalt Twin Coast Discovery Highway som vi valgte å kjøre så langt nord som det gikk an. Vi startet i Auckland og kjørte oppover vestkysten. Først kjørte vi en mindre vei gjennom Riverhead forrest før vi kom ut på riksvei 16 som vi kjørte oppover. Vi stoppet kort ved Omeru Reserve og så på en liten foss(som ikke var så imponerende) før vi kjørte videre mot Wellsford. 

Landskapet vi kjørte gjennom

Tokatoka peak

 Derfra kjørte vi et stykke på hovedveien, riksvei 1 før vi tok av på riksvei 12. En stund etter å ha kjørt forbi Ruawai oppdaget vi en spiss topp og lurte på om det gikk ann å bestige den. Vi kjørte opp og fant ut at det gikk en sti til toppen som tok ca 45 minutter t/r til Tokatoka peak lookout. Vi måtte vaske føttene før vi gikk inn i skogen pga fare for Dieback diesease og det var Kauri trær der. Stien var bratt, og det var ca 100 meter stigning til toppen. Siste delen av stien var mest utfordrende. Her var stien ganske smal og vi måtte klatre litt og på den ene siden var det et stup rett ned.

Vi måtte vaske skoene før vi gikk inn i skogen

Stien gikk gjennom en kul skog 

Siste delen av stien var ganske bratt. På veien midt i bildet står leiebilen 

Det var flott utsikt fra toppen, og en del vind

Vi fortsatte nordover på ruten vår, men så etter 10 minutter en ny kul topp som stakk opp av landskapet. Rett etterpå så vi et skilt til Maungaraho Rock. Eventyrlystne som vi var drog vi dit også. Det var et kart som viste at det gikk en sti rundt fjellet og en sti opp til toppen. Vi begynte å gå på stien som gikk mot toppen, men synes den var veldig dårlig vedlikeholdt. Etterhvert måtte vi klatre opp et bratt berg og stien var veldig lite markert. Det virket ikke helt trygt å klatre opp dit, og vi viste ikke hvor ruten gikk videre. Så da snudde vi og gikk ned igjen. Det viste seg da at vi hadde valgt feil sti, og sannsynligvis gått på en sauesti. Vi fant heldigvis den skikkelige stien, og da var det mye lettere å komme seg opp til toppen. Siste partiet av ruten var bratt og her var det laget kjettinger som man kunne holde fast i mens man klatret oppover. 

Maungaraho Rock

Vi gikk først opp en sti, men måtte snu. I bakgrunnen er toppen

Klatring for å komme til toppen

Duer 

Utsikt fra toppen. Midt i bildet er Tokatoka peak som vi besteg først

Et kult tre på stien som gikk rundt toppen

 Akkurat da vi hadde kommet til toppen begynte det å skye over, og det kom et par dråper. Heldigvis ble vi ikke særlig våte. Men i det vi satte oss i bilen for å kjøre videre så begynte det å regne ganske kraftig. Vi følte oss veldig heldige med "timingen" av turen. 

Vi kjørte videre nordover til Waipoua Forest. Dette skogsområdet er det største urskogområdet på nordøyen. Her er det store flotte Kauritrær som er ca 2000 år gamle. Vi kjørte først til et utkikkstårn kalt Waipoua Forest Lookout Tower. Deretter stoppet vi ved to ulike steder hvor vi gikk tur og så på store Kauri trær kalt:  Tane Mahuta, Te Matua Ngahere og Four Sisters. Tane Mahuta "Lord of the Forest" er det største Kauritreet som finnes i dag og det mest kjente treet i New Zealand. Det er 15,44 meter i omkrets, stammen er 17,8 meter og treet er 45,2 meter totalt. I 2018 ble det oppdaget at treet var i fare for å bli smittet av Dieback diesease og det har derfor blitt gjort tiltak for å hindre dette. Vi måtte vaske skoene før vi gikk på tur for å se alle disse trærne. 

Waipoura Forest Lookout Tower

Utsikt over Waipoura skogen fra utkikkstårnet

En Kauri kongle

The four sisters

Te Matua Ngahere, 2.største Kauri tre

Legg merke til størrelsen på treet i forhold til menneskene- det er digert!

Tane Mahuta "Lord of the Forest". Det største Kauritreet som finnes. Legg merke til hvor liten Aud er i bildet foran treet

 Vi måtte kjøre litt raskt videre selv om vi egentlig kunne tenkt oss å bruke mer tid til å se på disse fascinerende trærne. Grunnen til det var at vi måtte nå en ferje som gikk kl 18.30. Ferjen gikk fra Rawene til Kohukohu og tok ca 15 minutter. Men denne ferjen gikk bare en gang i timen, og hvis vi kjørte litt på, så kunne vi nå denne ferjen. GPS en fortalte oss av en eller annen grunn at vi kom til å bruke mye lengre tid på å komme dit, enn det som var reelt ut i fra avstanden i kilometer. Og vi kom frem 5 minutter før ferjen skulle gå. Det pøsregnet og blåste fælt på første del av ferjeturen. 

Vi kom oss heldigvis over til andre siden av elven(og slapp å kjøre en lang omtur). Problemet var bare at vi ikke hadde hatt tid til å fylle bensin og vi begynte å få litt lite bensin. Aud var litt smånervøs for at vi skulle gå tom, men vi klarte fint å komme oss til tettstedet Kaitaia hvor vi kunne fylle. Vi tok en liten avstikker til Ahipara hvor vi drog ned til stranden og så 90 Miles Beach. En strand helt i nord på vestkysten av Nordøyen på New Zealand. Stranden er kun 55miles lang(88km) og det er litt usikker hvorfor den har fått dette navnet. Men lang er den i alle fall! På Wikipedia står det at i 1932 ble Ninety Mile Beach brukt som rullebane for noen av de første flypostbudene mellom Australia og New Zealand. Den blir fremdels brukt som en alternativ rute av firehjulsdrevne kjøretøy til den ofte dårlige offisielle veien nord fra Kaitaia. I kontraktene til leiebilfirmaer i New Zealand er det presisert at man ikke er dekket av forsikring dersom man velger å kjøre langs denne stranden. 

Flott solnedgang på 90 Miles Beach ved Ahipara

Stranden er 88km lang og går langt nordover. Mange biler kjører denne ruten.

Vi hadde leid et lite hus på en gård for natten og overnattet i Ngataki, ca 45 minutter fra Cape Reinga. Vi kom ikke frem før i 21 tiden. Vi fikk laget oss litt mat og lagt oss. Vi traff ikke verten som eide hus før dagen etterpå. Men hun hadde satt frem banankake og fersk fiken til oss. I tillegg fikk vi frokost med på kjøpet. Huset var et gammelt gardshus og hadde veldig sjarm. Det kuleste med denne plassen var at vi fikk smake fersk fiken, som ingen av oss hadde prøvd før. Det var veldig godt. Da vi skulle reise takket vi for fikenene og da gikk verten og hentet mer fiken til oss som vi fikk med oss og kunne kose oss med på turen.

Gårdshuset vi overnattet i i Ngataki

Neste dag startet vi med å besøke Cape Reinga, et slags nordkapp, men det er ikke det nordligste punktet. Det finnes et sted 30 km øst for Cape Reinga som heter Surville Cliffs, dette området ligger 3km lengre nord enn Cape Reinga og er det nordligste punktet på New Zealand. Cape Reinga er den nordvestligste odden på halvøya Aupouri Peninsula, nordligst på Nordøyen på New Zealand. Odden, Cape Reinga deler Tasmanhavet frå Stillehavet. Ytterst på odden ligger et flott fyrlys. 

Cape Reinga fyrlys

Vi gikk tur ned til fyret og tok masse bilder. Det var utrolig flott vær da vi var der og helt nydelig. Et veldig flott sted. 

Neste stopp på programmet var unikt på en helt annen måte, Te Paki Giant Sand Dunes. Her finnes 150 meter høye sanddyner som ser ut som fjell. Det er veldig populært å leie brett til å ake ned sanddynene på. Vi gikk en tur opp til flere av toppene, og så mange som aket. Paul testet sine akrobatiske evner.  

Te Paki sandynene

På toppen av en sanddyne med 90 miles beach og elven bilene kjører for å komme ned dit i bakgrunnen

Der mista Paul (sand)taket gitt...

Noen av sanddynene var skikkelig bratte... Her så vi på noen som akte ned i full fart

Det så nesten litt farlig ut, for de fikk ganske stor fart

Pauls kunstverk kalt "Nuddelspy"

Stilig mønster i sanden 

Etter noen timer i sanden var det på tide å komme seg videre. Vi var fulle av sand og prøvde å få av mest mulig før vi satte oss inn i bilen igjen. 

En annen interessant ting vi så da vi kjørte videre var noen helt kritthvite sanddyner. Vi kunne dessverre ikke komme oss dit fordi det lå på privat eiendom. 

Kritthivte sanddyner mot horisonten. 

  Etter en del stopp var det på tide å kjøre litt videre. Vi kjørte ned til Awanui. Der tok vi riksvei 10 mot Whangarei. Vi fortsatte å kjøre kjøreruten som var merket som "Twin coastal highway". Vi kjørte forbi mange flotte strender. Vi kjørte en avstikker ut ved Whangaroa og ut til Matauri Bay. Vi hadde egentlig ikke tenkt å bade. Men vi stoppet med en strand som var litt for fristende og hoppet uti på Te Ngaere stranden. Her "bodysurfet" vi på bølgene og hadde det veldig morro. Men det skulle senere vise seg at Paul fikk ørebetennelse etter dette. 

 Da Paul var i New Zealand for 12 år siden dykket han og Lars ved Rainbow Warrier, et skip som har blitt sunket ned et stykke utenfor Matauri Bay.

Utsikt ned til Matauri Bay

Pukaku

 Neste stopp var Rainbow falls ved Waipapa.

Rainbow falls

Selvutløserbilde hvor kamera falt ned... Litt stilig bregnebilde

 Vi fikk litt dårlig tid på slutten av dagen. Vi kjørte innom Paihia som er del av et stort område som heter Bay of Island. Dette området er veldig fint og populært på grunn av flott landskap og mange øyer.

Bay of Islands

En flott båt i Paihia

Vi overnattet i Whangarei på en airbnb leilighet hos et hyggelig ektepar.