Steampunk og pingviner

Vi hadde planlagt å overnatte i Oamaru for å prøve å få sett de blå dvergpingvinene på kvelden. Byen skulle vise seg å ha mye mer å by på og ble en hyggelig overraskelse med mange høydepunkter. Vi var veldig fornøyde etter å ha fått sett de guløyede pingvinene ved Katiki fyret tidligere på dagen. Da vi kom til Oamaru var vi litt slitne og hadde mest lyst å legge oss. Vi sjekket inn på Empire Hotel Backpackers som var et hostel. Det var billig og lå sentralt, og vi hadde ikke så høye forhåpninger. Men da vi kom dit, oppdaget vi at det lå midt i sentrum av Oamaru i en gammel bygning fra 1867. Oamaru har mange bygniner i viktoriansk stil og kalles "Whitestone city"(byen med hvite steiner). Det er over 70 historiske bygninger i byen, som i følge Wikipedia står på et register for historiske bygninger i New Zealand. Vi hadde tydeligvis havnet i en by med masse historie, og et stilig gammeldags preg.  Etter å ha sjekket inn, lagde Aud middag. Det var en middag som kommer til å bli husket. Ikke fordi den var særlig god, men det absolutt motsatte. Vi hadde kjøpt noen bokser med hermetisk laks og tenkte å ha det til middag sammen med hvit saus, hermetiserte erter og ris. Laksen var full av beinete ryggknokler og smuldret opp i biter i den hvite sausen. Det så rett og slett ut som spy. Ertene var ikke noe tess, og risen ble alt for vassen. Pauls første kommentar var: "dette var fælt!". Hermetisk laks var ikke noe særlig for å si det sånn. Vi spiste litt av middagen, men resten gikk i søppelbøtten og det ble en tur innom Mc Donald senere på kvelden før vi la oss.

Etter den fæle middagen gikk vi på tur for å se etter blåe dvergpingviner. Det kostet 35$ pr person å se de blåe pingvinene på pingvinsenteret i byen. Vi hadde lest på internett og snakket med resepsjonisten på hostellet og funnet ut at pingvinene var overalt langs strandlinjen i byen. Det hender til og med at pingvinene kommer gående inn i gatene i sentrum av byen. De kommer inn fra sjøen ca 1 time etter at solen har gått ned. Vi gikk ut for å se de rundt 10-halv11 på kvelden.

Kirken i Oamaru på kveldstid

Fullmåne da vi gikk tur gjennom byen. Her utenfor Steampunk museumet

En blå dvergpingvin

 

Vi gikk gjennom byen ned til sjøen. Etterhvert traff vi på klynger med folk som kikket ned i steinrøysen som skilte sykkelstien og havet. Der fikk vi øye på en pingvin. Vi gikk en kilometer bortover til pingvinsenteret og tilbake og så ca 20 pingviner i løpet av den turen. Vi fikk se de kun 1-2 meter fra oss. Men det var ikke mulig å få noen gode bilder, fordi pingvinene blir blendet av blits. Men det var som å være på pingvinsafari og det helt gratis!

Søndags morgen våknet vi til sol og fint vær. Vi hadde sjekket at det var gudstjeneste St Lukes Anglican church som vi lå rett ved der vi overnattet. Gudstjenesten viste seg å være ganske så unik. Mens vi satt og ventet merket vi at det kom inn flere maori familier. De hadde på seg finstasen med stråskjørt utenpå de vanlige klærne. Til og med guttungene og mennene hadde på seg skjørt! Da gudsjenesten startet fikk vi vite at gudstjenesten var en fellesgudtjeneste med en menighet for maorier. Gudstjenesten gikk derfor både på engelsk og tonga. Salmesangen foregikk både på engelsk og tonga og vi ble skikkelig imponert over hvor flott maoriene sang. Det var en flott gudstjeneste, og etterpå fikk vi kirkekaffi og en kjeks, og de lokale kom og hilste på oss.

Rett før gudstjenesten så vi et eldre par i Oamaru som gikk nedover gaten med veldig gammeldagse klær i viktoriansk stil. Vi ble litt nysgjerrige på hva byen hadde å by på og bestemte oss for å ta en tur i byen før vi kjørte videre. Det angret vi ikke på at vi gjorde!

Steampunk HQ

Vi gikk ned til Steam punk headquarters, som var et museum vi hadde sett dagen før. Det kostet 10 dollar å komme inn og var ganske interessant. Vi visste ikke så mye om hva steampunk var før, men lærte en del om det på dette stedet. Ulike kunstnere og artister bruker gammelt skrot til å lage kunstverk med et sciencefictionpreg, samtidig som de har gammel viktorianske detaljer. Definisjonen fra wikipedia: "Steampunk («damppunk», ordet er utviklet fra cyberpunk) er en type science fiction som baserer seg på dampmaskiner, luftballonger, mekaniske regnemaskiner og annen teknikk fra 1800-tallet. Sjangeren kan også omhandle moderne gjenstander som bl.a. datamaskiner, basert på victoriatidens teknologi"

Tidsmaskinen med lysshow

I dette museet var det et rom med en slags «tidsmaskin». Etter å ha trykket på en knapp gikk vi inn i et rom med speil på alle flater. Det hang lyslenker fra taket som skiftet farge i takt med musikken som ble spilt. Effekten med blinkende lys i et lite speilrom var veldig kul. 

Utstillingen hadde ellers alle mulige slags maskiner og gjenstander som var bygget om, ofte med knapper man kunne trykke på og lys som forandret seg. Ute i bakgården var det traktorer, tog og andre maskiner som hadde blitt bygget om og fått kule og bisarre effekter. Inne i togvognen var det hvite rom. Her var det installert videoprosjektor og det ble vist et visuelt kunstverk som gikk med 10 minutters mellomrom. Det var også et hemmelig rom som var «artistenes laboratorium». Her var det et sammensurium av laboritoriumutstyr, radioer, anatomiplakater og bøker. 

En krabbe laget av gammelt skrot

En kul motorsykkel laget fra gamle traktor og bildeler

En del av gjenstandene i museumet var laget av Chris Meder. Det var en lokal kunstner som blant annet hadde laget kulisser til noen filmer som King Kong og Ringenes Herre. I 2007 kjøpte han en eiendom i området og produserte kunst i Steampunk stil. Han hadde laget mange skulpturer som var utstilt og hadde hatt stor betydning for miljøet. Han ble bare 39 år gammel og døde av kreft i 2010. Det var trist å lese. 

Da vi var på steampunkmuseumet så vi røyk som steg opp utenfor og lurte på hva det var. Vi oppdaget at det var et ekte gammelt damplokomotiv. Hver søndag gikk lokomotivet frem og tilbake 2 km langs strandlinjen til pingvinsenteret og tilbake igjen. Det kostet 10 dollar pr person tur/retur og tok ca 40 minutter totalt, inkludert stopp ved pingvinsenteret. 

Paul syntes det var kjempekjekt å ta damplokomotiv!!!

Fremme ved pingvinsenteret. Vi så ingen pingviner men 5 seler som solte seg

En brygge hvor det var ekstremt mange sjøfugler, sort sett måker og "Shags"

Damplokomotivet gjør seg klar for tilbaketuren

Det var veldig artig å ta et ekte damplokomotiv. Vi stod på den fremste vognen og kunne nyte utsikten til det fulle. Ulempen var at vi fikk damp og sot på oss. Så vi måtte inn på toalettet og vaske oss i ansiktet etterpå! Vi spiste middag på en indisk restaurant som hadde lunsj tilbud i Oamaru før vi begynte å kjøre innover i landet og nordvestover. Vi hadde bestemt oss for å kjøre opp vestkysten før vi skulle ta ferje fra Picton den 26.1.

Første stopp på veien ble Elephant Rocks(elefant steinene) i nærheten av Duntroon i nord Otago. Disse kalksteinsteinene er populære å buldre på, og vi så flere som hadde med seg klatreutstyr og matter. Steinene lå fint til midt ute på et jorde og det var flotte sauer som beitet der.

Denne steinen så ut som et surfebrett med bølger under

Steinene lignet litt på elefanter på avstand

Etter å ha besøkt Elephant Rocks kom vi ut på hovedveien, riksvei 83. Denne veien går oppover Waitaki dalen og langs Waitaki elven. Dette var et viktig område for jakting og fisking for maoriene. Om kveldene søkte de ly under kalksteinsklippene og i grotter. Her finnes det gamle stein malerier laget av maorier som sannsynligvis er flere hundre år gamle. Vi stoppet ved Takiora og så på disse, men pga sterk vind reiste vi raskt videre. Kalksteinklippene har mange løse steiner som kan rase ned ved sterk vind. 

Gamle steinmalerier laget av maorier

 Vi kjørte videre oppover Waitaki dalen og kom til flere vann som var regulert for vannkraft. Vi stoppet ved Waitaki demningen. Demningen er 48 meter høy og 542 meter lang. Dette var den siste store demningen som ble bygget for hånd, med enkle redskaper og åpnet i 1934.

Demning ved Waitaki innsjøen

Vi kjørte videre til Oamara, hvor vi fylte bensin. Derfra tok vi samme rute som vi hadde kjørt til Queenstown via Lindis pass. Men vi svingte av mot Lake Wanaka og kjørte til Lake Hawea, hvor vi hadde booket en campinghytte på en campingplass. 

Lindis pass- tarras road

Lake Hawea