Milford Sound og Fiordland nasjonalpark

Milford Sound med Mitre Peak, 1692 moh i midten

Lørdag 12 januar kjørte vi til Fiordland nasjonalpark og Milford Sound. Milford Sound er en 15 km lang fjord som går inn fra Tasman sjøen. Milford Sound er New Zealands mest kjente turistattraksjon og er internasjonalt kjent. Hvert år kommer mellom 500 000 og 1 millioner turister hit. Det er 291km å kjøre til Milford Sound fra Queenstown. Ruten fra Te Anau til Milford Sound går langs riksvei 94 på Te Anau-Milford Sound highway. Kjøreturen til Milford Sound er flott i seg selv, og veldig populær. Veien er litt smal og ganske svingete, litt som en del norske veier. Vi kjørte til Milford Sound litt utpå ettermiddagen, og slapp unna mesteparten av traffikken. De fleste turbussene kjører dit tidlig og mange skal rekke cruisebåt i 12 tiden. Det er veldig populært å ta et 1-2 timers cruise på fjorden. Vi booket et cruise klokken 15 på internett. Vi fant ut at det var en backpacker nettside, slik at vi sparte 10$ pr person på å booke på forhånd. (55$ pr person med Juice Cruise). Vi var kjempeheldige med været og det var sol hele dagen.

Mitre Peak

Bowen falls

Cascade Range

Stirling Falls

Bilde er tatt i enden av fjorden, i nærheten av Dale point hvor vi snudde

Seler på Seal Rock (New Zealand Fur Seals)

På med hetten før vi skal inn i Stiling fossen....

Cruisebåt som kjører inn under Stirling Falls

 På Cruiset på fjorden så vi først Bowen falls. En 160 meter høy foss, ikke så langt fra ferjekaien. Vi seilte utover og fikk god utsikt mot Mitre Peak. Det blir regnet som et av de høyeste fjellene som stiger rett opp fra havet. Toppen er 1692moh. Vi kjørte utover fjorden på sørsiden og tilbake på nordsiden. Det blåste veldig kraftig på fjorden, og vi måtte holde godt på tingene våre så de ikke skulle blåse av. Vi var veldig glade for at vi hadde tatt med vindtette jakker.  Vi så mange flotte fosser, og fine fjell. På mange måter minner naturen her om Norge, men fjellene er litt brattere. På vei tilbake kjørte vi veldig nærme Seal Rock. Her så vi mange seler som lå og solte seg på en stein. Vi kjørte også helt inn under Fossen Stirling Falls, og ble gjennomvåte. Guiden på måten kalte det for "Glacial Facial". Vi hadde en flott 1,5 timers tur på fjorden. Men det var mye bølger og lenge nok. Vi rakk akkurat å bli litt kvalme pga bølgene.

Etter cruiset var vi klar for tilbaketuren til Te Anau Downs hvor vi hadde booket et rom på Fiordland National park logde. Vi stoppet ikke så mye på vei til Milford Sound fordi vi hadde litt dårlig tid og måtte rekke cruisebåten. Vi tok oss derfor god tid på tilbaketuren. Første stopp var The Chasm. Her var det en sti gjennom urskogen og vi kom opp til et juv. I juvet var det store jettegryter som har blitt til over lang tid. Vi så også skilt som advarte mot å mate kea papegøyene, men vi så ingen kea her,

Vi kjørte videre opp dalen til Homer tunnelen. Det er en 1,2 km lang tunnel som ligger på 945moh og ble åpnet i 1953.  Tunnelen er enveiskjørt og har lysregulering. Vi las i Lonelyplanet boken vår at det ofte var kea ved tunnelåpningen. Og mens vi satt og ventet på vestsiden, kom det plutselig en kea flyvende. Da vi kom ut på andre siden av tunnelen så vi 5 keaer som hoppet rundt på parkeringsplassen og utforsket bilene som hadde stoppet. Det virket som de hadde en forkjærlighet for campingbiler. Som nevnt tidligere liker kea å hakke på alt mulig med nebbet sitt. Vi så en kea som prøvde å hakke på bildekket på en bil, en annen hakket på gummi på taket på en bil, og en tredje fant en bil antenne som den ville utforske. Det var fascinerende å se hvor godt kamuflert fuglene var mot fjellandskapet i bakgrunnen.

 Vi kjørte videre nedover dalen og stoppet ved en elv og en foss, hvor det var utrolig flott.

Bøkeskog

 Vi kjørte deretter til Cascade creek campsite og gikk en tur i skogen ved Lake Gunn. Her var det en bøkeskog.

Lake Gunn

 Neste stopp var Mirror lakes. Dersom det er bra forhold kan man se flotte refleksjoner av naturen i vannet her. Det var litt lite vann da vi var der, og solen hadde begynt å gå ned, så vi fikk ikke så bra bilder. Men vi så litt fugler og ender der.

Utsikt ved Mirror lakes

Dette landskapet har blitt brukt som bakgrunn i noen av Ringenes herre filmene

Solen begynte å gå ned og vi kjørte tilbake til Te Anau Downs hvor vi overnattet. På kvelden begynte det å pøsregne, og om morgenen dagen etter regnet det. Vi var derfor veldig glade for at vi fikk så flott vær i Fiordland nasjonalparken.