Franz Joseph Isbreen

Vi overnattet på en campingplass ved innsjøen Hawea på Lake Hawea Holiday park. Campingplassen var veldig populær og virket helt full. Den lå fint til nede ved vannet. Det var ganske kaldt der, fordi vinden blåste inn fra vannet. Planen for dagen var å kjøre over til vestkysten og begynne å kjøre litt oppover. Vi stoppet ved utkikkspunktene ved Lake Hawea og Lake Wanaka før vi kjørte inn i Mount Aspiring nasjonalpark.

Lake Hawea

Legg til bildetekst

 Der stoppet vi ved Blue pools (blå dammer) som var en gåtur til noen turkisfargete dammer. Vi måtte krysse to kule hengebroer for å komme dit. Den ene tok opptil 10 personer og den andre opptil 20 personer. Området var veldig populært og vi måtte vente på tur for å gå over broene. I tillegg til mye turister var det fullt av sandfluer, som likte Paul godt. (I motsetning til myggen i sørøst-Asia som hadde en forkjærlighet til Aud!). 

Blue pools

Vi stoppet ved to fosser: Fantail Falls og Roaring Billy Falls. Det regnet og sandfluene ville bite oss, så det ble en raskt stopp før vi hoppet inn i bilen igjen. Ved Fantail fossen så vi en stor øyenstikker, som var godt kamuflert på en pinne. Her var det mange folk som hadde stablet steiner oppå hverandre til små varder, på samme måte som man kan se noen steder i Norge.

Fantails falls

Roaring Billy falls

Masse små steinvarder

En stor øyenstikker

Vi kjørte forbi Haast og nordover til Ship Creek hvor vi tok en pause. Her var det to stier som man kunne utforske. Den ene gikk langs sanddynene og ut mot havet, mens den andre gikk gjennom et sumpområde med store trær og urskog. Det blåste fælt og regnet. Vi gikk ned mot stranden, men bestemte oss raskt for å heller gå stien gjennom sumpen pga kraftig vind. Det var en naturoppsynsmann som hadde en gratis guidet tur i området, men vi kom en halvtime for sent til denne(vi visste ikke om at det var en guidet tur). Men vi snakket litt med han da han var ferdig med turen og fikk litt informasjon om blant annet pingvinene som levde der (Tawaki Penguins). Vi spurte om det var mulig å se disse, men på denne tiden av året holder de seg kun ute i sjøen. 

Vi kjørte videre til Fox Glacier, en av to store isbreer i regionen. Vi ble litt skuffet da vi så isbreen, da den var veldig liten. For å komme nærmere måtte vi gå 1,5 time til et utkikkspunkt.

Fox Glacier

Vi las litt i guidebøkene våre og bestemte oss for å kjøre videre til Franz Jospehs isbre. Vi undersøkte ulike overnattingsmuligheter og fant til slutt et sted som het Glowworm logde. Det var litt dyrere med overnatting enn andre steder, men dette var et hostel som hadde dobbeltrom. Her fikk vi gratis popcorn i resepsjonen, grønnsakssuppe på kvelden og frokost om morgenen. Da vi sjekket inn fikk vi vingummigodteri som så ut som en makk, og det hadde de kjøpt fordi det passet så godt med navnet på plassen(glowworm). Etter å ha sjekket inn og fått oss litt gratis suppe kjørte vi opp til isbreen, og gikk Glacier walk. Vi gikk så langt vi kom på stien, ca 4,5 km hver vei. Stien stoppet et stykke fra isbreen for å hindre at folk blir skadet hvis isbreen kalver, eller dersom det plutselig blir oversvømmelse. Det var interessant å se hvor mye isbreen hadde krympet de siste årene. Det var satt opp skilt langs veien som viste hvor langt isbreen hadde gått tidligere. Da Paul var her for 12 år siden var isbreen mye større. Vi traff ikke så mange folk fordi vi gikk tur i 19-20 tiden på kvelden og det yret litt. Vi spiste litt mat og så på film før vi la oss på kvelden. 

Franz Jospehs isbreen

Enden av stien ved Franz Jospehs isbreen

Gøy med selvutløser...!

Vi fant en isklump som sannsynligvis har kommet fra isbreen

Kule berg