Queenstown og Kingston

De tre neste dagene brukte vi i på steder med kongelig navn...!Vi kom til Queenstown på kvelden den 9.januar. Overnatting i Queenstown viste seg å være dyrt, og det hadde nok vært lurt å bestille noe på forhånd. Men fordi vi legger opp reiseruten litt etterhvert hadde vi ikke bestilt noe. Fordelen med å ikke planlegge alt på forhånd er at man da kan ta ting litt som det kommer, og evt velge å bruke mer tid på steder man liker.
Queenstown er et populært turistmål på Sørøya. Det ligger på vei til Fiordland og Milford Sound, som ofte er avbildet på alle reisereklamene til New Zealand. Vi sjekket ulike muligheter for overnatting og fant ut at det billigste ble å bo på et privat rom i et hus via Airbnb. (Det var regn, så vi ønsket ikke å telte). Huset lå veldig fint til i åssiden med god utsikt over innsjøen. Huseieren var en trivelig fyr fra Kina, og han leide ut 3 rom. Han virket veldig profesjonell og han levde nok av å leie ut huset sitt. Vi fikk lov å varme litt middag på kjøkkenet hans, noe vi var veldig takknemlige for. Vi var veldig slitne etter en lang dag uten for mye søvn natten før. Rommet var fint og vi fikk en nydelig utsikt over byen. Vi delte bad og toalett med de andre gjestene, men det gikk veldig bra. 

Utsikt fra soverommet på Airbnb til innsjøen Wakatipu

Kawaraubroen- verdens første offisielle strikkhopp

Da vi kjørte inn til Queenstown, fikk vi en god introduksjon om det byen er kjent for. Vi stoppet ved Kawarau broen. Det er en gammel bro som folk hopper i strikk fra ("Bungy jump"). Moderne strikkhopping er ikke en veldig gammel sport. Det var først i 1979 at to menn, David Kirke og Simon Keeling, begynte å test ut strikkhopping på Clifton Suspension brigde i Bristol. De ble arrestert kort tid etter, men fortsatte senere med strikkhopping i USA. Dette tiltrakk seg verdensomspennende oppmerksomhet. I New Zealand i 1986 var det en mann A J Hackett, som testet ut strikkhopping. Han hoppet blant annet fra Eifel tårnet i Paris. Hackett åpnet det første offisielle permanente stedet for strikkhopping i verden, og det var på Kawarau broen i New Zealand. Broen er 43 meter, og ble bygget i 1880. 

Strikkhopping på Kawarau broen

Vi stoppet ved broen og så på de som hoppet. (Til deg mor: nei, vi hoppet ikke i strikk!). Da Paul var i Queenstown for 12 år siden hoppet han og en kompis(Lars) i strikk. Vi har nok blitt litt gamle, for det fristet ikke i det hele tatt å utsette seg for det. Men det var veldig kult å se på de som hoppet. De hadde tauet rundt beina, og falt ned med hodet først. Første personen som ramlet ned datt under vann før han spratt halveis opp i luften igjen og så ned igjen. Noen av de som hoppet virket veldig redde og vi kunne se på kroppen at de strittet i mot. Men da var de allerede halvveis nede, og ingen vei tilbake.

Queenstown er kjent for ekstremsport aktiviteter og tiltrekker seg haugevis med folk som vil ha et "adrenalinkick". Vi vurderte å dra på rafting i Shotover elven i Queenstown. Vi hadde ikke booket plass på noen av turene, men drog til oppmøtestedet for å se om de hadde noe ledig. De hadde kun en ledig plass, men sa at vi kunne vente og se om noen meldte avbud. De sa vi kunne vente en halvtime for da ville de vite hvor mange som møtte opp. Men det varte og rakk, og til slutt hadde vi ventet nesten en time. Da fikk vi tilslutt vite at det fortsatt kun var en ledig plass. De hadde ledig dagen etterpå, men vi hadde tenkt å kjøre videre fra Queenstown og bestemte oss for å droppe raftingen. Shotover elven går gjennom en trang dal(Canyon) kalt Skippers Canyon. Det går en vei kalt Skippers Canyon Road inn denne 22km lange dalen. Denne veien har utrolig flott utsikt og vi hadde veldig lyst å kjøre innover. Men veien er en av få veier i New Zealand som ikke dekkes av forsikringen til leiebilfirmaene. Det er en smal grusvei som er svingete og bratt, og det går rett ned på siden av veien, med flere hundre meters dropp. Shotover river er kjent som en elvene i New Zealand hvor det var mest gull, og var et viktig sted for gullgruvedrift. Veien ble bygget på grunn av gullgruvedrift. Vi kjørte opp til Skippers Road utkikkspunkt og til Coronet skisenter og så på utsikten over Queenstown, men droppet kjøreturen innover Skippers Canyon Road fordi vi ikke hadde forsikring der, og fordi veien var smal og dårlig, og det kjørte mange busser med raftingbåter hele tiden. 

Utsikt over Queenstown fra Coronet Skisenter

Shotover River

Edel Cavell  broen som går over Shotover River

Queenstown gardens

Queenstown i bakgrunnen

I Queenstown var det to discgolfbaner. Den ene lå midt i sentrum i Queenstown gardens. Vi bestemte oss for å kjøre ned til byen og prøve ut det i stedet. I sentrum var det helt fullt med biler og veldig vanskelig å finne parkering. Vi kjørte flere ganger rundt parken, men fant ikke noe. Vi endte opp med å parkere en kilometer fra parken ved lake Wakatipu. Vi spiste lunsj ved innsjøen, før vi gikk til parken. Parken var flott, men stilige trær, og flotte roser. Problemet var bare at denne parken var utrolig populær. Det var turgåere, syklister og unger overalt. Discgolfbanen lå rett ved vannet og alle stiene, og det var mange folk i veien. I tillegg var det ekstrem sterk vind som blåste frisbeen i helt feil rettning. Vi turde ikke å spille på de mest folksomme områdene og kastet bare på noen av hullene i skogen. Men det var elendige forhold pga vinden. Vi gikk i stedet en tur rundt i parken og tilbake til bilen.

Queenstown er som sagt en by for de som liker adrenalinkick, men det er også en by som ligger veldig flott til. Den ligger like ved lake Wakatipu og er omringet av flotte fjell og daler. Wakatipu er 80 km lang, og den lengste innsjøen i New Zeland, og den tredje største. Vi hadde sett på kartet og lest at kjøreturen til Glenorchy var verdt å kjøre. Veien går langs Wakatipu og ruten er veldig flott. Vi kjørte til Glenorchy og stoppet ved parken ved strandkanten. 

Kjøretur til Glenorchy

Fra Glenorchy kjørte vi Glenorchy-paradise road til Paradise. Det er et jordbruksområde med sau og kyr, og flott natur. Stedet er mest kjent fordi det har blitt brukt til filming av noen av Ringenes Herre filmene og i Hobbiten triologien.

Glenochy-Paradise road

Paradise

 Veien innover til Paradise var heller ikke dekket av leiebilforsikringen. Men veien var ganske bred, og i relativt god stand. Det var en grusvei, men lite humper. Det var en del biler som kjørte innover, og ingen problemer med å kjøre forbi. Vi visste ikke helt hvor veien endte, men kjørte innover i et flott område. Det var sauer og kyr på jordene og nesten ingen hus.

Elvekryssing

 Vi kjørte en god halvtime på denne veien før vi plutselig kom til en elvekryssing. Elven så ikke så dyp ut, og vi hadde en bil på størrelse med vår foran oss. Den kom seg greit gjennom dammen og vi kjørte etter uten problem. Det var litt spennende å krysse elven og vi var litt nervøse for å sette oss fast, få vann i motoren eller punktere. Vi kjørte et stykke til, men da vi kom til elvekryssing nummer to bestemte vi oss for å snu. Vi hadde booket en campinghytte i Kingston, og vi måtte rekke å komme oss dit før resepsjonene stengte. På vei tilbake igjen måtte vi over samme elven. Nå hadde vi ingen bil foran oss, men vi visste at den ikke var så dyp! Men da vi kjørte gjennom på motsatt side var det mye dypere og plutselig sprutet det vann oppover panseret. Vi kjørte raskt opp igjen på andre siden, og det gikk heldigvis bra! Men det ble "adrenalinkicket" som vi fikk i Queenstown.

Diamond lake ved Paradise

Kingston Holiday Park

Vi kjørte deretter til Kingston som ligger i sørenden av innsjøen Wakatipu. Kingston er en liten bygd som er kjent for the Kingston Flyer historic railway service. Det gikk en jernbane (Kingston Branch)  mellom byen Invercargill til Kingston fra 1878 til 1979. I 1979 ble deler av sporene ødelagt pga uvær, og banen avviklet. Frem til 2012 var det en 14km lang jernbane med damplokomotiv som var i drift her.
Vi fant en campinghytte på Kingston Holiday park til en rimelig pris. Hytten hadde ikke innlagt vann eller toalett. Men det var toalett, dusj og kjøkken på et fellesområde. I Kingston var det en golfbane og det kostet kun 10 $ pr person å spille golf en hel dag, og 10 $ for å leie golfkøller. Vi brukte derfor en dag på å slappe av og spille golf i Kingston, og bodde der 2 netter før vi kjørte videre.

Garston, nabobygda til Kingston hvor det var en jernbane stasjon