Dunedin

Helt sør på østkysten av sørøyen ligger Dunedin. Det er den nest største byen på sørøyen etter Christchurch. Byen er kjent for universitet og mange utenlandske studenter. Innbyggerne i Dunedin er meget stolte av sine skotske aner. Byen har en interessant forhistorie med Maoriene, hvalfangst og europeisk innvandring. Dette kunne vi lære mer om på Toitu Otago Settlers museum. Et stilig museum med ulike avdelinger med flotte utstillinger, om maorifolket og kanskje mest om innvandringen fra Europa og følgene det fikk for byen. Det var et eget rom som var innredet som en skute. Skuten gav inntrykk av forholdene på den tiden, og hvordan det var ombord på det lange seilaset fra et kontinent til et annet. Det var en stor og detaljert utstilling om husholdningsgjenstander fra det siste århundret og frem til i dag. Det var litt rart å se ting på utstillingen, som vi gjerne forbinder med husene til våre besteforeldre. I det neste rommet var det en utstilling med datamaskiner fra 1950 og fremover. Det er fascinerende å se hvordan teknologien har utviklet seg på få år. Vi fikk prøve er helikopterskytespill for Atarikonsoll fra 1986, og Paul prøvde å sette ny rekord. Mens vi spilte kom en av vaktene bort og snakket med oss, og fortalte om en 8 åring som hadde blitt helt hektet på spillet og slått alle rekorder. 

I Dunedin overnattet vi på en boutique farmstay, en slags bed and breakfast. Det var et gjestehus med hotellstandard med frokost. Vertene der var utrolig gjestmilde og hjelpsomme. De var nesten litt for pratsomme. Stedet het Hunters Moon og lå i en bydel utenfor Dunedin i en skog. Han som drev stedet hadde 15 sauer, 7 alpakka og noen ender. Om morgenen fikk vi være med å mate dyrene, og det var noe mange av gjestene satte pris på. 

Vi gjorde mange kjekke ting i Dunedin. Vi spilte frisbegolf i en park. Etterpå gikk vi opp verdens bratteste gate kalt Baldvin Street. Vi fikk litt lyst å kjøre opp, men alle bilene vi så som kjørte opp hadde 4hjullstrekk. På toppen kunne vi lese om to ulike personer som hadde utmerket seg. Den ene hadde gått på rulleskøyter opp, og den andre hadde hoppet opp på pogostav/hoppestav. Vi syntes det var tungt nok å gå opp bakken! 

Etter litt trim kjøpte vi lunsj og spiste ved den botaniske hagen. Det er en stor botanisk hage med mange ulike planter, blomster og trær. Vi syntes fugleavdelingen var kjekkest. De hadde nemlig flere fuglebur med ulike småfugler og pappegøyer. Det var både Kea og Kaka(som finnes i New Zealand) og mange andre pappegøyer og undulater fra andre land. Vi fant en pappegøye som snakket. Den sa plutselig «hello» og «do you want a cup of tea». Etter den botaniske hagen kjørte vi inn til sentrum og parkerte i nærheten av jernbanestasjonen. Jernbanestasjonen er veldig stilig med hvite steiner og i en gammel europeisk stil, litt som et pepperkakehus. Resten av ettermiddagen brukte vi på Toitu Otago Settlers museet.

Den andre dagen i Dunedin var det grått og regnvær. Vi kjørte til Otago Penninsula en halvøy utenfor Dunedin. På vei ut kjørte vi langs åskammen av halvøyen og tilbake kjørte vi langs sjøen. Det var dårlig utsikt pga regnvær. Otago Penninsula er kjent fordi den har et rikt dyreliv med sjøfugler, pingviner og seler. En av de store begivenhetene her er Royal Albatross. En gigantisk Albatross med et enormt vingespenn. Otago Penninsula er det eneste stedet i verden hvor denne fuglen hekker på fastlandet. Det er derfor laget et eget senter for disse fuglene. Det kostet ca 55$ per pers å se albatrossene. Vi syntes det var litt dyrt og det var i tillegg så dårlig vær. Vi endte i stedet opp med å besøke senteret og lese om Albatross, pingviner, sel og sjøløve. Rett ved senteret ligger en strand hvor blåe dvergpingviner hekker. Disse kommer inn til land en time etter solnedgang og man kan betale 35$dollar for å se de. Vi gikk ned til stranden på dagtid, men da var det ingen pingviner der. Men vi kunne se fuglekasser som var laget til for reirene til pingvinene. I tillegg så vi mellom 5-6 seler som slappet av. Det pøsregnet, blåste fælt og stinket av måkedrit i området. Det yrte av fugleliv med måker og måkeunger overalt. Vi tok også en liten tur til utkikkspunktet på østsiden av neset. Her var det bratte klipper og havet slo inn med store bølger. Vi så masse sjøfugler som måker og ulike typer «Shags». Etterhvert fikk vi også øye på noen store fugler som svevde langs klippen. Det viste seg å være Royal Albatross. Det var kjempekult å se Albatrossen uten å måtte betale i dyre dommer. Albatrossene kan komme opp i 120 km/t med sitt vingespenn på 3 meter. 

Da vi kom tilbake til Dunedin tok vi en tur innom Otago museumet som ligger ved universitetet. På museumet kunne vi lese om dyreliv og fossiler, Maoriene og se flotte treskjæringer, båter og en utstilling med flotte modellskip. Det var også et skjelett av en finnhval og flere Moa skjelett. Inne i det ene rommet ble Paul veldig overrasket da han plutselig oppdaget et par telemarkski fra tidlig 90-tallet. Skiene hadde tilhørt en amerikaner Whitney Thurlow, som senere hadde immigrert til New Zealand. Han hadde blitt verdensmester i Telemarkskjøring. Etter noen timer på museumet bestemte vi oss for å kjøre nordover til Oamaru. Vi hadde lest at det gikk ann å se dvergpingviner gratis der. Langs veien stoppet vi ved Shagpoint. Her så vi mange Shagfugler og en stor selkoloni. I tillegg traff vi på en litt dum sjåfør som holdt på å rygge rett i en stolpe etter at han hadde kjørt på turstien. Bilen var full av bulker og han virket ikke til å bry seg så veldig, så det var tydeligvis noe han hadde gjort før. 

Fra Shagpoint drog vi videre til Katiki fyr. Vi hadde lest at det lå fint til, og at det gikk ann å se pingviner og seler der. Etter forrige pingvin opplevelse var vi ikke særlig optimistiske, men vi tenkte at det sikkert var et flott sted å stoppe. Denne gangen hadde vi lykken med oss og kom virkelig nærme en guløyepingvin. I tillegg så vi ca 10 andre guløyepingviner. Det var skikkelig kult, og en ekstra kul opplevelse etter å ha stått og ventet i 4 timer på en pingvin to dager før. Vi tok masse bilder og sto lenge og beundret disse merkelige skapningene. Vi fikk også se seler på nært hold, og fant ut at de ikke ikke lukter så godt, selv om de ser veldig søte ut. Siste stopp før Oamaru var Moeraki boulders. Det var noen store runde steiner som lå midt på en strand, og laget et fint motiv. Vi kom frem til Oamaru rett før det ble mørkt og sjekket inn på et hostel kalt Empire Hotel Backpackers. 

Mating av alpakka der vi bodde

Foring av Alpakka, Hunters mooni bakgrunnen

Paul likte å mate sauene

Discgolf  i Chingford park

Verdens bratteste gate

En bil som kjører opp Baldwin street

St Pauls cathedral i Dunedin

Den botaniske hagen i Dunedin

Flotte fugler i den botaniske hagen

Jernbanestasjonen i Dunedin

Toitu Otago Settlers museum

Utviklingen av husholdningsartikler

Harley Davidson motorsykkel på utsitlling

Bil med hjemmesnikret campingvogn

Paul på veltepetter

Datamaskin fra tidlig 60 tallet

Seler ved Pilots beach nær Royal Albatros  Center på Otago peninnsula 

Fyret nær Royal Albatross center

En måkeunge 

Se hvor stor albatossen er! 

Bilde fra nettet av Royal Albatross

Bildet vi fikk av en Royal Albatross

Skulptur av en Moa

Finnhval skjellett

Telemarkski på Otago museum

Maori treskjæring på Otago museum

Moa skjelett

Paul tar bilde av en guløye pingvin

En sel som slapper av i gresset

En pingvin som kommer inn fra sjøen

Moeraki boulders

Kjøreturen gikk gjennom flott jordbrukslandskap