Southern Scenic Route: Te Anau til Invercargill

Fra Queenstown til Dunedin går det en flott rute som kalles Southern Scenic Route. Den binder sammen lokasjoner som Fiordland, Te Anau, Riverton, Invercargill og the Catlins. Det er vanlig å bruke 3-5 dager på ruten.
Etter å ha brukt litt tid i Queenstown, Fiordland og Te Anau bestemte vi oss for å kjøre denne ruten videre til Dunedin.

Utsikt mot Manapouri lake og båtterminalen i Manapouri

Første stopp på ruten var Manapouri, en liten by som ligger sør for Te Anau. Byen er avreisested for de som skal til Doubtful Sound. Doubtful Sound er en fjord som er lengre enn Milford Sound og ligger lengre sør. Det er ikke bilvei til Doubtful Sound. For å komme dit må man ta båt over Lake Manapouri og deretter bli transortert med buss i en time, før man tar cruise på fjorden.

 Kjøreturen videre gikk gjennom små daler og sletter med store jordbruksområder mot Tuatapere. Vi stoppet ved Clifton Suspension brigde. En gammel hengebro fra 1898. Her spiste vi lunsj før vi kjørte videre. På parkeringsplassen ved broen var det en flott høne og en hane som spradet rundt. De var veldig fotogene og håpet nok på å få mat i premie for å posere foran kamera.

Legg til bildetekst

Vi besøkte også Clifton Caves. Det er noen kalksteingrotter. Kalksteinen i disse grottene ble dannet for 18-22 millioner år siden, og grottene har gradvis blitt erodert. Det kule med disse grottene var at det ikke var en organisert tur for å komme inn dit. Grottene ligger på et jorde. Det står et skilt utenfor, og man må ta med sin egen lommelykt. Vi hadde heldigvis en hodelykt og en mobiltelefon som vi brukte som lys. Grotten har to åpninger i den ene enden og en åpning i den andre. Dersom man klatrer gjennom hele grotten tar det 1,5 til 2 timer. Det regnet den dagen vi var der, og vi var litt redd for at grotten skulle bli oversvømt. Men det var kun litt regn, og vi tok sjansen på å gå inn. Grotten var merket med refleks og viste retningen for hvor man skulle gå. Det var hvite reflekser den ene veien og gule reflekser den andre veien. Vi måtte klatre, krype langs bakken og hoppe over sølepytter inne i grotten. Etter ca 1 time kom vi til "the svimming pool". Det er et lite vannbasseng inne i grotten. Vi visste ingenting hvor dypt eller langt bassenget var, og vi hadde ikke lyst å svømme eller bli våte. Så da endte det med at vi snudde og gikk samme veien ut igjen.

Grotteinngangen

Litt mørkt i grotten

Noen stilige formasjoner

Noen steder måtte vi krype og gå på huk for å komme igjennom

Det var reflekser som viste vei gjennom grotten. Bildet rett ovenfor viser "swimming pool" hvor vi måtte snu

Her måtte vi snu da vi gikk inn fra inngang nummer 3

Vi tenkte å utforske grotten motsatt vei og prøvde derfor å finne inngang nummer 3 til grotten. Denne er egentlig utgangen dersom man går gjennom hele grotten. Inngangen var godt gjemt under noen busker, men vi fant den til slutt ca 300 meter fra inngang nummer 1. Vi klatret ned i grotten og gikk litt innover, men i denne enden var det mer vann og vi måtte trø i en del dammer dersom vi skulle fortsette. Vi valgte å gi oss for denne gang. Det var litt kjipt å ikke gå hele grotten, men det var litt for mange usikre momenter. Vi hadde gjort nok research på forhånd og hadde ikke riktig utstyr til å begynne å svømme i grotten uten å vite hva vi gjorde.

Grotteinngang nr 3 som regnes som exit, hvis man går gjennom hele grotten

Vi måtte lete litt for å finne den tredje inngangen til grotten, den var godt gjemt

En Gloworm øverst  i bildet og trådene som henger ned

 En ting som gjorde denne opplevelsen enda mer unik var "Glowworms".  I New Zealand finnes noen små fluer kalt Fungus Gnats. Disse legger egg, blir til larver, pupper og deretter fluer. Det unike er at larvene kan produsere lys. Lyset brukes til å fange insekter i silketråder og de bruker silketrådene til å trekke opp insektene og spise dem. Larvene kan bli opptil 2,5 cm lange før de blir til pupper. Vi slukket lyset inne i grotten og oppdaget av taket over oss lyste opp som en stjernehimmel. Det var så kult! Et sted kom vi veldig nærme en slik glowworm, og da så vi at den holdt på å fange et insekt i trådene sine. Trådene ble dratt opp og ned, men insektet klarte til slutt å stikke av, og reddet livet sitt for denne gangen.

Etter Clifton caves kjørte vi til Dean Forest og gikk på Big Totara walk. Her finnes noen av regionens største Totara trær som er over 1000 år gamle. Maoiriene pleide å lage store båter av disse trærne, Maori waka taua. Et stor Totara stamme kunne lage en stor kano som kunne romme inntil 100 personer(krigere). Totara trær ble også brukt til treskjæring og til å lage hus. Den innerste barken ble brukt til tak og til å lage bokser til å oppbevare ting i. Den ytre barken ble brukt som spjelk ved beinbrudd. Maoriene brukte en spiss Totara pinne til å lage flammer, ved å rubbe/slå den mot en mykere type tre. Dersom noen fikk feber kokte de bark og brukte det som febernedsettende.

Halls Totara, ca 1000 år gammel Totara tre

Kul skog med enorme bregner

Et stort Totara tre

 Vi kjørte videre til Tuatapere hvor vi fylte bensin. Vi hadde bestilt hotell i Invercargill og fortsatte sørover til Mc Crackens rest. Her er det flott utsikt over Te Waewae Bay. Det var så mye vind at vi måtte bare komme oss inn i bilen igjen...

Te Waewae Bay

I nærheten av Orepuki stoppet vi ved Gemstone Beach. Stranden har fått navnet fordi stener hele tiden skylles i land her, og at de gradvis over tid vil bli omgjort til sand. Det går ann å finne mindre verdifulle edelsteiner på denne stranden som: Garnet, jaspisstein, kvarts og nefritt/jade. Paul fant en grønn stein som vi var sikre på at var jade. Etter dette ble vi veldig ivrige i letingen etter kule steiner. Det var utrolig mange flotte steiner på stranden. De var veldig runde og fine. Vi plukket mange steiner og det var litt som å være barn igjen. Vi fant kvartsstein og noen grønnlige steiner som var veldig kule. Paul lurte litt på hva han skulle gjøre med den flotte steinen han hadde funnet og vi tenkte at det hadde vært kult å lage et smykke av den. Men da vi satt i bilen og kikket ekstra nøye på steinene før vi skulle kjøre oppdaget Paul at den hadde enkelte sprekker. Og ved nærmere ettersyn viste det seg å være en grønn plastikkbit som hadde blitt slipt av bølgene og sanden og så ut som en stein! Vi lo godt, men syntes det var litt synd at skatten vår ikke var en skatt.

Gemstone Beach- Edelstein stranden

Paul leter ivrig etter steiner

Vi kjørte videre til Monkey Island som lå like i nærheten. Det er en liten øy som ligger rett ved stranden. Denne kan kun nås når det er fjære. Denne øyen ble brukt av Maoriene til å speide etter hval. Øyen har mest sannsynlig fått navnet sitt fordi den ble brukt som havn for båter før veien til Riverton  ble laget, og de brukte en Monkey winch (Vinsj) for å trekke båtene inn til øyen. Det var flo da vi var der, og det var ikke mulig å komme seg ut på øyen. 

Stranden ved Monkey Island

Monkey Island

Helt ytters på neset som stikker ut i havet ligger Cosy Nook. Det er en liten vik med en båthavn og flere ferieboliger. Da europeerne kom til New Zealand oppdaget de en Kai Tahu bosetning på rundt 40 hus i dette området. 

Cosy Nook

Cosy Nook rett før solnedgang

 Det begynte å bli sent og vi måtte komme oss videre til Invercargill. Vi kjørte forbi Colac bay og Riverton på veien, men hadde ikke tid å stoppe der. Colac bay er kjent for gode surfebølger og langs veien var det en stor surfestatue. Riverton er kjent som "den sørlige rivieraen". Her er det mange feriehus og det er et populært feriested. Riverton er en av de tidligste europeiske bosetningene i New Zealand. Vi stoppet og tok et bilde ved et stort Paua skjell som var ved veien. 

Surfestatuen ved Colac bay

Paua skjell i Riverton

Riverton

Vi kom frem til Invercargill da det begynte å bli mørkt. Vi hadde booket et rom på Ibis Styles Invercargill. Det var midt i byen, men vi fant heldigvis parkering uten problem. Men da vi skulle sjekke inn, kunne resepsjonisten ikke finne bestillingen vår. Det viste seg da at Aud ved en feil hadde bestilt rommet 2 uker frem i tid. Vi var heldige og de hadde heldigvis det samme rommet ledig. Vi hadde bestilt og betalt rommet via hotels.com og det førte derfor til at vi måtte betale for rommet på ny. Vi ble i litt dårlig humør av dette, men det var vår egen feil, og ikke så mye vi kunne gjøre med det. Heldigvis ordnet det seg da vi ringte hotels.com dagen etter. De hjalp oss å avbestille rommet og vi fikk pengene vi hadde betalt tilbake. Det ordnet seg til slutt, selv om det medførte en del frustrasjon.