På grensen til Burma

Dag 3 

Mae Sariang - Salawin elven og Salawin nasjonalpark

Vi spiste god frokost på hotellet og sjekket ut. Vi ønsket å ha et døgn til i byen, men hotellet vi bodde på var helt fult. Nabohotellet Riverhouse Resort som var i samme kjede hadde ledig. Så da booket vi et rom der og booket inn rett etterpå. Det gjorde at vi kunne kjøre uten ryggsekk og ikke trengte å ta med så mye bagasje. 

Vi planla en dagstur til en liten landsby kalt Mae Sam Laep. Det er en lite grensehandelsby på grensen til Burma. Elven Salween renner forbi med Thailand på den ene siden og Burma på den andre siden. Veien til denne øde landsbyen var ikke så veldig trafikkert, og det var egentlig greit for den var ikke i så god stand. Regntiden hadde gjort at det hadde rast ut på siden av veien og enkleste plasser var deler av veien var full av grus og leire. Turen gikk først gjennom et flatt sletteområde hvor det ble dyrket ris. Senere ble det mer bakker og etterhvert skog og fjellpartier. Etter å ha kjørt ca 1,5 time kom vi frem. Byen var egentlig ikke noen by. Det var bare en vei med noen hus på siden og enkelte butikker. Husene lå på toppen av en bratt skråning og var laget av palmeblader og bambus. Ungene var ikke særlig vandt til turister, for de kikket fælt og vinket ivrig. Vi kom frem til en stor elv og GPSen viste at vi var i byen. Vi prøvde å finne en turistinformasjon eller noen som kunne snakke engelsk, men det var ikke lett. Etter å ha lett litt fant vi noen grensevakter som hjalp oss. Vi fikk spurt hvor mye det kostet å ta en båttur på elven og avtalte 600baht for 1 time. Vi var de eneste turistene der og alle i bygda fulgte med på det som skjedde. Vi satte på lås på motorsykkelen og tok med oss alle verdisakene på båten. Vi måtte skrive navnet i en bok på grenseposten og så kunne vi gå ombord i båten. Vi kjørte langs elveleiet på begge sider og fikk se på naturen og husene som lå langs kanten. Vi så litt fugler, men ellers lite dyreliv. Vannet i elven var helt brunt og det rant relativt raskt. Båten hadde en bilmotor som motor med en lang stang på som fungerte som propell. De hadde til og med to redningsvester. Vi tok masse bilder og såg på GPSen på mobilen at vi var på Burma sin side av elven. Vi kunne ikke gå i land i Burma, men vi var så vidt over grensen på kartet. 

Under båtturen begynte det å regne, men det var tak på deler av båten så vi ble ikke så våte. 

Da vi skulle gå i land etter turen kom det plutselig en mann på motorsykkel i full fart og han forsvant like etter at vi hadde kommet oss opp igjen til hovedveien. Vi syntes det var litt merkelig og var litt småskeptiske på vei tilbake igjen. Men kjøreturen gikk veldig fint og det var ingenting mistenkelig i det hele tatt. Vi stoppet ved innkjørselen til Salween nasjonalpark som var like i nærheten og kjørte ca 1mil innover i parken. Det var stilig natur med flotte trær og vi kom til en lite bygd med trehytter før vi snudde. Vi måtte kjøre tilbake til hotellet før det ble mørkt, og det klarte vi fint. Etter å ha tatt en dusj gikk vi en tur i byen fordi vi hadde hørt at det skulle være en festival. Vi fulgte folkemengdene og endte opp med et av de lokale templene. Der og i byen ellers var det pyntet med flotte lanterner. Det viste seg at festivalen som var her kun ble feiret i denne byen og bare en gang i året. Så vi følte oss heldige som fikk det med oss. Det var musikk, dans, opptredener av ulike typer med tradisjonelle kostymer og fæle dragekostymer. I tillegg solgte de lokal mat og litt lokale håndlagede suvenirer. Vi var skeptiske til maten, men så at de solgte vårruller. De var så gode at vi likegodt kom tilbake og kjøpte 3 ganger. Tredje gangen vi var der fikk vi høre av en av de lokale at det gikk rykter om at vi hadde kjøpt 5 ganger. Mens vi kjøpte kom det også en dame og delte ut gratis dadler. Vi kjøpte også en kopp med suppe, som viste seg å være varm soyamelk med en rar smak. Etter å ha vært på festivalen ville vi spise middag på hotellet, men restaurantene hadde akkurat stengt. Vi fant en lokal restaurant som hadde risnudler med svinekjøtt og morning glory(grønnsak). Det smakte helt OK, men Aud mistet appetitten da hun tenkte på grisen fra gårdsdagen som lå i en slags trillebåre og ble kjørt gjennom byen. Forhåpentligvis var det ikke den vi spiste.