2 dagers motorsykkeltur i Vietnam

Etter å ha jobbet i nesten to år i akuttmottaket på sykehuset i Stavanger og tatt i mot mange traumer, og spesielt motorsykkelulykker, føler jeg det er litt crazy å skrive om det vi har vært ute på de to siste dagene... Motorsykkeltur i Vietnam!

Paul kjørte egen sykkel, mens jeg satt på med guiden

Vi har vært snart en uke i Hoi An, og vært litt småsjuke med forkjølese. Vi har derfor tatt livet ganske med ro, og kost oss med å gå i gamlebyen full av lanterner. få sydd skreddersydde klær og nyte livet på hotellet. Ellers har vi funnet verdens beste indiske restaurant: Babas kitchen hvor vi nå har spist middag 3 ganger på en uke, og prøvd 5 ulike middagsretter. Veldig smakfull og god mat, for en billig penge. Før du betaler blir du bedt om å gi en anmeldelse på en lapp, og så får du 5% avslag på prisen. Vi har skrevet positive anmeldelser 2 ganger før, og fikk igjen en lapp. Denne gangen skrev vi at vi kunne tenke oss at de åpnet en restaurant i Norge fordi maten var så god. Det endte med at selve sjefen for restauranten kom og takket oss for komplimentet. Men han forklarte at det var litt vanskelig å starte i Norge fordi det var så dyrt å importere de ulike kryddertypene. Han hadde nemlig planer om å starte en restaurant i London. Her kommer et par bilder til fra fine Hoi An før vi kjørte oppover i fjellene.

Mange kinesiske og japanske turister i Hoi An

Byen er kjent for silkelanterner

Veldig mange fine lanterner, og spesielt på kveldstid

Vi booket nemlig en tur med en guide på motorsykkel. Han het Mr Son og var ca i 50 årene. Han kunne tilby opplevelsesturer på den Vietnamesiske landsbygden. Vi fant gode anmelderser om han på tripadvisor og bestemte oss for å prøve det. Et annet alternativ var å leie motorsykkel selv og bare kjøre i vei. Men fordi vi ikke kjenner til forholdene eller veiene her, så synes vi det var litt utfordrende, både pga trafikken, som er veldig uforutsigbar og fordi vi ikke vet om politiet her snakker engelsk. Uansett så fant vi en kul tur som gikk opp i fjellheimen i området nær Hoi An. 

Vi startet turen med å kjøre gjennom gamlebyen i Hoi An, og deretter opp til Danang (byen hvor vi overnattet en natt før vi drog til Hue). Turen vår startet kl 08 om morgenen og vi var heldige med sol og fint vær. Sør for Danang stoppet vi ved en veldig kul plass kalt Marble mountain. Her er det mye marmorstein. Langs veien var det uttallige suvenirshopper/marmorbutikket som hadde store marmorskulpturer til salgs. Guiden vår parkerte inne i et av disse byggene og vi måtte gå en runde å "late" som vi skulle kjøpe noe. Vi spurte om pris på noen små skulpturene/pyntedyrene i stein og de skulle de ha 10$ for en stk. Senere fant vi ut at de solgte de samme figurene på toppen for kun 1$. Så vi var veldig glade for at vi ikke hadde kjøpt noe der. Men kunstnerene her er utrolig flinke, og det er vanvittig mange fine skulpturer. Bare litt upraktisk å få med seg i bagasjen. Men de har shippingmuligheter og sender produktene med båt til mange land. Det komiske var at det var unger som sparket fotball rett ved skulpturene og det virket ikke som de var redd for å velte eller knuse noe. 

Utsikt fra Marble mountain

Vi kjøpte billetter for å komme opp på Marble mountain og trodde egentlig det bare var et tempel eller en pagoda som lå oppe på et fjell. Mangelen på research gjorde at vi ble veldig positivt overrasket. Vi gikk opp ca 200 trappetrinn i varmen og var helt gjennomsvette når vi kom til toppen. Der ble vi møtt av munker i brune drakter og lillakledde damer kvinner som hadde en religiøs sermoni i det første tempelet. De hadde store høytalere som skurret litt og kunne høres i mils omkrets når de nynnet versene sine. Vi hadde kjøpt et kart over området og begynte å utforske første utkikkspunkt, som gav oss fin oversikt over området nedenfor. Etter det fant vi ut at det var en grotte like i nærheten. Og det var ikke en hvilken som helst grotte. Det var først en liten åpning med en gang og innerst var det en buddastatue og et alter. Men til venstre gikk det en trang gang innover, og når vi gikk ned dit, var det dekorasjoner med rare dyrefirgurer og altere på begge sider. I bunnen av trappen var det en kjempestor grotte og oppe i fjellveggen var det skåret ut en stor buddhafigur.

Inngangen til den første grotten

Rare dyrelignende figurer på vei ned til den store grotten

Første del av grotten hvor det var en marmorfigur og alter

Stor budda utskåret i fjellet inne i den store grotten

På området var det totalt 5 grotter som vi kunne gå inn i. Unike på sin måte med ulike buddastatuer og gamle altere inni. I den ene grotten kunne man klatre himmelstien, eller Heavens gate. Det var et trangt parti og så kom man ut på toppen av fjellet. Utrolig stilig. Steinene var veldig glatte og vi så mange som klatret med dårlige flipp flopper og hadde problemer med å komme seg opp. Vi fant også en sti opp til den høyeste toppen som ikke viste på det vanlige kartet. Det var nesten ingen andre folk der, men på vei opp traff vi en overveldet Amerikaner som sa at det var veldig bratt og langt til toppen, og ingen gjerde. Så vi tok oss pause midt i det bratteste partiet, og ble plutselig overrasket når vi var på toppen, for det var ikke så langt igjen. Men det var utrolig tungt å gå i varmen og vi svettet som bare det. Vi hadde heldigvis tatt med oss litt vann. På andre siden av toppen var det laget en stor pagoda med 7 ulike nivået, og denne gikk det ann å klatre til topps i. For hvert nivå var det et alter med mange rare figurer som folk her tilber. Det var også et flott tempel i samme området og mange marmorstatuer, og en stor Budda i hvit marmor.

Den høyeste toppen som vi besteig

Klatring gjennom "Heavens gate"

Stor Buddha i hvit marmor

Mange ulike templer, med mange detaljer(legg merke til taket)

"Sjakk matt"

En Buddhastatue  med alter foran og med en grotte bak med en slags sjakt/innsjø 

Pagodaen på Marble mountain. Vi klatret til topps

Inne i pagodaen var det mange alter med ulike figurer

Utsikt fra det høyeste punktet

Bratt trapp for å komme opp til toppen

Da vi kom ned igjen til guiden vår, så virket han litt stresset fordi vi hadde brukt litt langt tid. Men det var utrolig spennende å utforske grottene og det var kjekt å klatre på de ulike toppene og se på marmorstatuene, templene og pagodaen. Men vi var helt overopphetet i varmen og ble veldig glade for å få en flaske med iskaldt vann når vi kom ned.

En rund fiskebåt på stranden ved fiskemarkedet i Danang

Så satte vi oss på syklene igjen og kjørte til Monkey mountain. Det er en halvøy med jungel og en sjelden type apekatter nord for Danang. Vi så dessverre ikke noe til apekattene. Men vi stoppet ved den store Budha statuen der og tok en del bilder.

Monkey Mountain

En stor Buddhastatue som kan ses helt fra byen

Kule trær som vokser på treskulpturer

Lunsj på en lokal sjappe. Nudler med sprøsteikt rispapir, grønsaker og nøtter. Veldig godt

Paul på motorsykkel i Danang

Etter dette kjørte vi litt i den travle traffikken i byen. Så kom vi ut på mer landlige veier, og begynte å kjøre oppover fjellsiden. Vi kjørte opp en veldig fin dal gjennom en nasjonalpark.

Vi så en kirke langs veien, men stort sett er det bare Buddhistiske templer langs veiene

Det var mindre trafikk når vi kom ut på landbygda

Fin natur

Veiarbeid på en del av strekningen

Veien vi kjørte opp i bakgrunnen

Unger langs veien som ropte Hello når de så turister

Motorsyklene vi kjørte

Vi stoppet etter et par timer og betalte 60 000 dong for å gå rundt i en flott park med mange dammer. Guiden vår snakket ikke så godt engelsk, men etterhvert forstod vi at det var meningen at vi skulle bade her. Vi hadde ikke tatt med badetøy, men Paul tok seg en forfriskende dukkert.

Turen gjekk videre oppover fjellet til et lite tettsted kalt Prao. Vi stoppet og fikk se på hvordan de dyrket te, og guiden min forklarte på gebrokkent engelsk hva som var de beste delene av planten og hvordan teen skulle tilberedes. 

Vi får lære litt om teplanter fra guiden

Vi kjørte også over en smal hengebru til en «minority village». Der var det satt opp stråhytter slik at turister kunne melde seg på egne turer og sove i lokale hytter blant stammefolkene. Kjøringen gikk stort sett veldig fint, men det var en skummel/ubehagelig opplevelse. Vi kjørte gjennom en brå sving og så kom det en lastebil i full fart. Sjåføren min måtte legge seg veldig langt ut til siden, og på nedsiden var det en bratt skråning. Det var litt skummelt. 

Vi tok bilde ved motorsykkelbroen og da snek plutselig den lille gutten seg inn foran

Lokale unger som har plukket muslinger i elven og fanget en krabbe

Vi kom frem til vertshuset/hotellet i Prao i 17 tiden, akkurat før det ble mørkt. På vertshuset laget de en middag til oss med ris, biffkjøtt med grønnsaker, «morning glory» (en slags plante/grønsak som vokser i vann og som smaker veldig godt), steikt egg og tofu. Det var god mat og vi var sultne etter en travel dag. 

Broen som gikk over til stammelandsbyen

Stammelandsbyen med noen av de lokale ungene. Turister kan komme og sove i disse hyttene

Vietnamesisk stil. Munnbind med "Smile"

Vi gikk en liten tur til butikken i nabolaget og der hadde de alt fra mat, til sko og klær og leketøy og skrivesaker. Nesten alle Vietnamesere kjører motorsykkel med munnbind, så Aud kjøpte et kult blomstrende munnbind med «Smile» på. 

Vi startet dag to med frokost hos familien som drev gjestehuset. Vi fikk steikt omelett og baguett til frokost. Til drikke fikk vi te fra ferske teblader og spesiallaget kaffi. Den smakte som Irish coffee i følge Paul. Mens vi spiste frokost viste de begravelsen til den Vietnamesiske presidenten på tv. Det var litt spesielt å sitte å spise frokost, mens den lokale familien stod over skuldrene våre og fulgte nøye med på tven. 

Hotellet vår Huyen Long

Kjøreturen fra Prao gikk på Ho Chi Minh trail/Truong-Son-veien. Under Vietnamkrigen lagde Ho Chi Minh og troppene fra nord en sti som de transporterte våpen på fra nord til sør. Veiene og stiene gikk på kryss og tvers og innom Laos og Kambodsja på veien. Nettverket var over 15 000km. Den ble påbegynt i 1959. Senere har stien blitt gjort om til kjørevei og det er nå en flott, men svingende rute som går gjennom fjellet nær grensen til Laos. I starten tok det 6 måneder å gå fra nord til sør. I 1975 var veien bred nok til at tanks og store lastebiler kunne kjøre der, og de brukte da ca en uke fra nord til sør. Veien ender i Ho Chi Minh byen. Rundt 1965 bombet amerikanerne området for å prøve å hindre transporten. I løpet av 8 år ble det sluppet ca to millioner tonn med bomber, mesteparten over Laos. Kun deler av stien ble ødelagt. Men mange amerikanske og vietnameiske soldater ble drept og vi kjørte forbi mange graver og minnesteder. Da vi kjørte var det lite trafikk på veien og vi hadde en utrolig flott kjøretur i morgensolen.

Demning

Flott natur

Vi stoppet flere steder underveis og tok bilder. Vi kjørte også forbi to store demninger og det virker som de har vannkraftverk. Vi prøvde å spørre guiden om dette, men fikk ikke noe godt svar. 

Vi så mange tungt lastede motorsykkler

Ferje for å krysse elven

Vi kjørte på små veier gjennom landbruksareal med mange kyr og vannbøffler

Minnesmerke for de som døde under Vietnamkrigen

Vannbøffel med en kalv

På slutten av turen kjørte vi på mange lokale små veier gjennom jordbruksområde og gjennom ulike nabolag. Vi fikk sett både rismarker, lokale åkere med ulike vekster, en del vannbøffler og kyr og mye annet. Det var og en hunder langs veien som vi måtte passe oss for slik at de ikke sprang ut i veien foran syklene. Det ene stedet kjørte vi ned til elveleiet og stod der og ventet litt. Etterhvert gikk det opp for oss at vi faktisk ventet på en ferje som skulle ta oss over til den andre siden. Det var 4 motorsykler, 1 vanlig sykkel og en dame med varene sine som tok ferjen sammen med oss. Ganske stilig! Selve overfarten tok ikke mer enn 5 minutter. I løpet av motorsykkelturen følte vi at vi kom tett inn på den Vietnamesiske kulturen. Vi stoppet også innom et sted og lærte å lage rispapir, og se hvordan de lagde rismel. Vi fikk også smake på det vi hadde laget. Senere stoppet vi innom et sted og såg at de lagde sopelim av bambus og en spesiell type gress. En annen plass fikk vi se et gammel ektepar som vevde tepper av siv. 

Redskap til å male rismel

Steiking av rispapir

Sted hvor de laget sopelimer

Et gammel ektepar som hadde vevd tepper av siv i over 40 år

Turen innebar også en stopp innom My Son. Det er et hinduisktisk tempelområde med gamle ruiner som er fra 3.til 13.århundre og har litt samme stil som Ankor Wat i Kambodsja. Cham kunst. Det er funnet rester av over 70 templer, men det er kun 20 stk som er delvis intakte. Under Vietnamkrigen ble store deler av området ødelagt av Amerikansk bombing. Vi brukte flere timer på å gå rundt og studere området og syntes det var veldig interresant. Templene står på UNESCO sin verdensarvliste.

Helt på slutten av motorsykkelturen før vi kom frem til Hoi An kjørte vi over flere spennede broer. Blant annet en stolpebro med løse planker og en smal flytebro som var ganske ujevn for å si det sånn. 

Stolpebroen hvor plankene var løse og lagde mye lyd når vi kjørte over dem

Flytebroen 

Flytebroen var i ganske dårlig stand og vi var nervøse når vi kjørte over den.

Flytebroen fra andre siden etter at vi kom helskinnet over. Legg merke til hvor ujevn den er.

Solnedgang i Hoi An

Turen ble avsluttet med at vi fikk se solnedgangen i Hoi An på vei inn i byen. Vi var helt utmattet etter tur, men syntes vi hadde hatt en fantastisk reise gjennom landsbygda i Vietnam!