Krigsmuseet i Siem Reap

Bilde av en tuktuk

Her kjører vi tuktur til krigsmuseumet

Siste dagen i Siem Reap tenkte vi å ta en tur til war-remnants museum. Vi fant en tuk-tuk utenfor hotellet og fortalte han hvor vi ville. Han sa bare war museum og vi trodde han hadde forstått hva vi mente. Men da vi kjørte ut av byen la vi merke til at han kjørte i heilt feil rettning. Paul har appen googlemaps på telefonen og var nesten tom for strøm, og da kunne vi ikke lenger følge med på hvor vi var. Så vi begynte å bli en smule bekymret. Men så tenkte vi at i det minste fikk en sightseeing tur rundt i byen og ut på landsbygda, og i verste fall kunne vi bare ta en tuktuk tilbake igjen.

Paul foran et russisk transport helikopter

Vi kom tilslutt frem til war museum, som lå rett ved en militærbase. Det var ikke war remnants museum som vi hadde lest om på tripadvisor, men vi betalte 5$ hver for å komme inn, og da var det gratis guide. Vi fikk lære litt om krigen i Kambodsja og Røde Khmer, og syntes det var interessant selv om det er grusomt å høre om alt som har skjedd i forbindelse med folkemordet i Kambodsja.

Mange gamle tankser stod utstilt

Det var en egen utstilling med mange ulike typer våpen som hadde blitt brukt i både verdenskrig 1 og 2, Vietnamkrigen og krigen i Kambodsja

Maskingevær

Er dette en bazoka?

Bomber i ulike størrelser

Kambodsja ble selvstendig etter å ha vært en fransk koloni i 90 år, frem til 1953. Etter dette fikk kongen Norodom Silhanouk makten i kongeriket Kambodsja. I 1960 ble det dannet et komministisk parti i Kampuchea. Denne gruppen ble senere kjent som "Khmer Rouge" eller "Røde Khmer" (Khmer pga folket het Khmer, og Rouge fra fransk som betyr rød, som symboliserer at det var kommunistisk). I 1963 flyktet supporterne av Røde Khmer fra hovedstaden Phnom Phen til landsbygdene. Her utvidet de troppene sine og begynte å kjempe for å få makt i landet. Kong Silhanouk holdt seg nøytral i forhold til den Vietnamesiske krigen frem til 1965, men da brøt han relasjonen til USA ved å la Vietcong(styrkene fra nordvietnam)bruke grensen mot Vietnam til å transport av våpen og styrker. Prins Sihanouk ble styrtet mens han var på et utenlandsbesøk i 1970 i et militærkupp ledet av statsminister Lon Nol og prins Sisowath Sirik Matak med støtte fra USA. Sihanouk bosatte seg i Beijing, Kina, der han ble tvunget til å tilpasse seg til de kinesiske kommunistene. Røde Khmers opprørere brukte ham for å vinne territorium i regionene. Kongen oppfordret sine tilhengere til å hjelpe med å styrte Lon Nols pro-amerikanske regjering, noe som framskyndet utbruddet av borgerkrigen. Under Vietnamkrigen ble store deler av Kambodsja bombet og mange uskyldige mistet livet pga dette. To millioner kambodsjanere ble gjort til flyktninger av krigen og flyktet til Phnom Phen. Den kraftige bombingen av Kambodsja førte til at Røde Khmer fikk flere tilhengere i befolkningen.

Røde Khmer nådde Phnom Penh og tok makten i 1975. Regimet, ledet av Pol Pot, endret det offisielle navnet på landet til Demokratisk Kampuchea, og var sterkt påvirket og støttet av Kina. De evakuerte umiddelbart byene og sendte hele befolkningen på tvangsmarsjer til rurale arbeidsprosjekter.De forsøkte å gjenoppbygge landets landbruk etter modell av det 11. århundre, forkastet vestlig medisin, og ødela templer, biblioteker, og alt de regnet som vestlig. Mellom en og to millioner kambodsjanere, av en befolkning på 8 millioner, døde ved henrettelser, overarbeid, sult og sykdom. I følge guiden vår var det mange barnesoldater som hadde blitt hjernevasket som kontrolerte og drepte mange mennesker i arbeidsleirene. Det var også mange som måtte drepe sin egen familie for å vise at de var lojale til Røde Khmer. Anslagene over hvor mange mennesker som ble drept av Røde Khmer-regimet varierer fra en til tre millioner. Denne epoken ga opphav til begrepet «Dødsmarkene», og fengselet Tuol Sleng ble beryktet for sine massedrap. Flere hundre tusen flyktet over grensen til nabolandet Thailand. Regimet rammet etniske minoritetsgrupper hardt, Chammuslimer ble massakrert og så mye som halvparten av befolkningsgruppen ble utryddet. Yrkesgrupper, som for eksempel leger, advokater, og lærere, ble også rammet. Ifølge Robert D. Kaplan, var «briller like dødelige som jødestjernen [under andre verdenskrig]» da de ble sett på som et tegn på intellektualisme.

På museumet hadde de en egen utstilling om landminer. Det er årlig ca 70-80 folk pr år som blir skadet pga landminer, selv lenge etter krigen. Mange har mistet en eller flere lemmer eller fått andre alvorlige skader pga landminer. I følge guiden har det vært mellom 8-10 millioner landminer i Kambodsja. Det har blitt brukt mye ressurser på å forsøke å fjerne disse minene med metaldetektorer, spesialtrente hunder og rotter og andre metoder. På museumet var det en egen plakat om Norsk folkehjelp sitt mineryddingsarbeid i Kambodsja, og rett ved flyplassen hadde norsk folkehjelp et eget senter.