Mae Hong Son Loop

Mae Hong Son Loop er en kjent rute som går i ring fra Chiang Mai via Mae Hong Son til Pai og tilbake til Chiang Mai. Den er kjent som en av Thailands flotteste motorsykkelturer og har blitt mer og mer populær de siste årene. Det går også ann å leie bil (med eller uten sjåfør) eller ta buss fra sted til sted. Siden Paul har motorsykkellappen så ønsket vi å kjøre ruten på motorsykkel og har planlagt å gjøre det i løpet av 7dager. Etter å ha gjort litt research fant vi en bra motorsykkelleiebutikk kalt Catmotors (www.catmotors.net). Butikken lå rett nord for den nordlige byporten utenfor gamlebyen i Chiang Mai. Vi fikk leie en Honda 125cc, som viste seg å akkurat klare lasten av oss begge.

Dag 1
Chiang Mae- Doi Intenon- Mae Chaem

Vi måtte sjekke ut av hotellet og få ordnet med motorsykkel. Vi la ut på tur fra Chiang Mai kl 13 og kjørte sørover mot byen Hot. Vi hadde bestemt oss for å ta ruten som gikk gjennom nasjonalparken Doi Internanon. Parken er en av Thailands mest kjente nasjonalparker og her ligger Thailands høyeste fjell. Rett før avkjørselen stoppet vi og fylte bensin på tanken og booket et hotell på andre siden av fjellet. Vi måtte betale 300baht hver i inngangspenger til parken og kunne deretter kjøre oppover. Rett før vi nådde nasjonalparken så begynte det å regne, og regnet ble bare verre og verre da vi kjørte oppover. Heldigvis var det noen korte pauser med litt oppholdsvær innimellom. Men vi ble våte helt inn til skinnet. Vi hadde begge Goretex jakker som vi impregnerte før vi reiste fra Norge. Men det funket dårlig. De var like våte på innsiden som på utsiden. Heldigvis var temperaturen ca 25 grader så vi holdt stort sett varmen. Vi stoppet ved Washiratan fossen. En stor flott foss med masse vann, spesielt nå i regntiden. Mens vi var der begynte det å regne enda kraftigere og vi var da glad vi hadde et vanntett kamera og en vanntett pose til å ha mobiler, pass og verdisaker i. 

Etter å ha sett på fossen fortsatte vi oppover. Det var mange biler og motorsykler som kjørte forbi oss. Det kom også en ambulanse med blålys i møtende kjørefelt. Litt lenger oppe i grøften på siden av veien lå en bil som veltet. Den såg heldigvis ikke så skadet ut, så forhåpentligvis gikk det greit med vedkommende. Men det var en påminnelse om at vi måtte kjøre ekstra forsiktig i regnværet. Veien gikk gjennom flott skog og opp i fjellet. Det var mange svinger, men relativt fin vei. Vi kjørte forbi skilt til flere fosser, men hadde ikke tid å stoppe fordi klokken begynte å bli litt mye. Vi hadde nemlig som mål å nå toppen og komme oss til hotellet på andre siden før det ble mørkt. Vi kjørte og kjørte mot toppen og syntes det gikk i sneglefart til tider. Og det gjorde det vell også. Hvis du ser for deg en liten skuter med to store personer og litt bagasje som sakte går oppover i fjellet. Vi kom etterhvert over 2000meter og merket at det ble kaldere og skuteren gikk enda litt senere. Siste biten opp mot toppen var fæl. Det pøsregnet og blåste, vi hadde dårlig utsikt pga regn og skodde, og skuteren gikk knapt 30km/t oppover. Etter langt om lenge så nådde vi Thailands høyeste punkt på 2565 moh. Vi var klissgjennombløte og forfrossne, selv om det bare var 11grader på toppen. Men vi klarte det! Vi fant en sti og fikk tatt et bilde på toppen og ved en Pagoda. Fjellet var også tidligere kjent som Doi Luang (som betyr stort fjell) og Doi Ang Ka (som betyr toppen av kråkenes dam). I nærheten av bunnen av fjellet var det en dam hvor mange kråker samlet seg. Navnet Doi Inthanon ble gitt for å ære kong Inthawichayanon, en av de siste kongene av Chiang Mai, som var bekymret for skogene i nord og prøvde å bevare dem. Han ga ordre om at etter hans død skulle han begraves ved Doi Luang, som da ble gitt det nye navnet.

På toppen lå det en liten kafé. Vi tenkte st vi kunne gå inn og varme oss litt. Aldri før har vi blitt så glad for en suvenirbutikk. De hadde nemlig lue og votter, og det var så kjærkomment. Vi var så våte og kalde at vi kunne betalt i dyre dommer. Men det var egentlig ikke så dyrt: 240baht (ca 80kr), for to par hansker og en lue. 

Etter det var vi klar for å ta fatt på nedturen. Vi visste at det ville ta ca 1time å komme til hotellet. Men det verste av alt var da vi skulle starte sykkelen og kjøre. Paul prøvde flere ganger og fikk ikke liv i sykkelen. Han prøvde å sparke den i gang, men ingenting skjedde. Etter den harde turen opp til toppen trodde vi sykkelen hadde tatt kvelden. Det kom en pickup kjørende, og Aud tenkte i sitt stille sinn, at kanskje vi i det minste kunne få sitte på med noen ned, og de kunne ta skuteren på planet. Vi bad en stille bønn om at sykkelen måtte starte og etter nesten 5 fortvilte minutter fikk Paul endelig start på sykkelen. Det viste seg at det var en motorstoppbryter på støtten som var inne fordi støtten ikke hadde blitt trykket helt inn. Lettelsen var enorm, og vi heiv oss på sykkelen og begynte på nedturen før sykkelen begynte å tulle mer. Noen kilometer fra toppen er det to store kjente tvillingpagodaer. Disse ble bygget for å ære kong Bhumibol på 60årsdagen i 1987 og til dronning Sirikit sin 60 årsdag i 1992. Vi hadde ikke tid til noen lang stopp, men vi kjørte innom og tok litt bilder. Det var ingen andre der pga været og at det begynte å bli litt sent på dagen. 

Så trillet vi stille og forsiktig ned fjellet og skogen til vi kom til hotellet som viste seg å være en slags campinghytte. Stedet het Nuawang Resort og lå i Mae Chaem. Vi kom frem rett etter at det ble mørkt og var så våte at det rant vann fra oss. Heldigvis hadde vi pakket rene klær og mobilladere i en plastikkpose og alle verdisaker i en vanntett bag, for alt det andre i ryggsekken var bløtt. Vi var glade for å ha et tørt rom å sove på, en varm dusj og airkondition for å tørke klær(som egentlig ikke tørket så mye). Vi måtte til og med tørke pass og penger som hadde blitt fuktige. Men det verste var at vi ikke hadde med oss noe mat utenom en energibar og litt vann. Det var ingen mat på overnattingsstedet og vi orket ikke å ta på bløte klær for å kjøre 3km i mørket og regnet for å få tak i mat. I stedet ble det en tidlig kveld.