Motorsykkeltur til Mae Sariang

Dag 2 

Mae Chaem- Mae Sariang

Vi stod opp og spiste frokost på verandaen på hotellet. Vi var sååå sultne etter nesten et døgn uten skikkelig mat. Og da smakte det aldeles nydelig med toast, speilegg og litt pølse og en kopp med kaffi. Vi planla dagens reiserute mens vi spiste. Det var en finsk mann og sønnen hans som drev stedet. Så vi snakket litt med han og han syntes det var kjekt at vi kom fra Norge. Vi pakket sammen sakene våre og tok på oss det bløte tøyet fra i går(som ikke hadde tørket så mye). Det var meldt mye regn denne dagen også, og da tenkte vi at det var bedre å holde de tørre klærne tørre til å ha på kveldstid. Vi la i vei og kjørte ned til sentrum av Mae Chaem, som ikke var særlig stort, og fylte bensin. Bensinen var dyrere her enn på andre siden av fjellet. I dagslys så vi at det var en fin bygd med flotte fjell og små dyrkede jordflekker. 

Vi kjørte sørover mot Mae Sariang. Veien gikk gjennom et variert og kupert landskap. Veien var til dels svingete og innimellom fikk vi se ned noen flotte daler hvor lokalbefolkningen dyrket ris og andre ting. Været var skiftende med sol og byger, men på første del av turen var været stort sett greit. Rett før vi kom ned til vei nr 108 mot Mae Sariang var det et sted hvor vi kunne bade i varme kilder. Det kostet 420baht for begge å komme inn. Men været var så fint i øyeblikket så bi tenkte det var lurt å kjøre mens vi hadde sol og bar vei. 

Vi kom ned på den møtende veien som gikk fra Hot mot Mae Sariang og kjørte et lite stykke gjennom nasjonalparken Op Luang. Det var mye trafikk på denne veien. Det skjedde en litt komisk hendelse som kunne endt ille. Et lite stykke av veien så lå vi bak en pickup som var fylt med noe grønnsaker. På lasteplanet satt en dame med en stor kurv. Vi lot bilen kjøre fra oss og litt lenger opp i bakken så vi plutselig at det kom rullende en tom 25 liters vannkanne og et par med støvler. Kurven til dama på lasteplanet hadde veltet og dette hadde falt ut og rullet nedover veien. Hadde vi kjørt rett bak kunne vi blitt truffet, men vi hadde heldigvis god avstand. 

Vi stoppet ved flott furuskog og strekte litt på bena før vi kjørte videre. Litt senere ble vi veldig sultne og stoppet innom en lokalshappe langs veien. Den eldre mannen der var veldig søt, men snakket ingenting engelsk. Han hadde kun «lokalt-produsert-snacks» som ikke så veldig appetittelig ut. Men vi fikk en STOR klase med minibananer for kun 10 baht. Vi heiv innpå noen bananer og heiv oss på sykkelen igjen. Etter det begynte det å pøsregne og vi ble helt gjennomvåte. Før vi kom til Mae Sariang så tok vi en avstikker inn en sidevei ca 11km, for å bade i noen varme kilder. Siste kilometeren av veien var ikke asfaltert og var en gjørmete sti/vei med mange hull og søledammer. Vi holdt på å skli med sykkelen flere ganger, men klarte å komme oss gjennom. Men ikke akkurat tørrskodd. Gjørmen og vannet sprutet opp på siden av sykkelen. Da vi kom til stedet som skulle ha varme kilder ble vi litt betenkte. Det var en liten kiosk der og på siden av kiosken var det en apekatt som hadde en sele på kroppen og et ca 1,5meter tau som hang fast på en lang bambuspinne. Apekatten hoppet opp og ned og klarte å krølle tråden slik at den nesten ikke hadde tau igjen til å bevege seg. Vi spurte noen som satt på restauranten om de varme kildene og de bare pekte mot andre siden av elven. Det gikk en gammel hengebro laget av bambus og palmeblader over elven. Denne såg ut som den hadde sett sine beste dager. Men vi tok nå sjansen på å passere. Vi kom oss trygt over og fant en mann i et hus lenger oppe. Han snakket heller ikke et ord engelsk og vi visste ikke om han skjønte at vi var ute etter å bade i varme kilder. Vi spurte om pris, men fikk ikke noe svar. Men han viste oss vei og ledet oss opp igjennom hagen. Der så vi et lite gammelt basseng på størrelse av to badekar. Vannet var grumsete, men vi såg at det kom litt røyk opp av de. Vi tenkte at det var der vi kunne bade, og tenkte at vi kunne da stikke føttene nedi. Men så kom vi litt lenger opp i hagen og der var det et nyere bygg. Han viste oss et skilt hvor det stod regler for å bade på engelsk og at det kostet 50 baht pr person. Vi betalte og håpet på det beste, og da han skulle vise oss garderoben så skjønte vi at det var her bassenget var. Det var et ganske fint basseng som var ca 2x2,5 meter og ca 1,5 meter dypt. Det var tomt når vi kom, men han fylte i det med rennende varmt vann fra den varme kilden. Og så kunne vi bade i 40 varmegrader i 30 minutter. Det var veldig godt etter å ha kjørt i pøsregn de siste timene. Vi var også såre i muskler etter å ha humpet i vei på sykkelen. Så det gjorde godt med er varmt bad. Opplevelsen i seg selv var også unik. Veien vi kjørte på for å komme dit var nesten ufremkommelig etter alt regnet og det var ingen andre turister der. Etter badet kjøpte vi litt drikke og snacks i kiosken ved veien. Apekatten så lengtende etter bananen vår. Så vi syntes litt synd på den og spurte eigaren ved hjelp av tegnspråk om vi kunne mate den en banan. Det fikk vi lov til. Aud prøvde å gi den en banan, men ble redd den skulle bite og slapp bananen i det apekatten tok den. Bananen var nok litt for tung for apekatten så den datt og mistet bananen på bakken og ble hengende fast i snoren som den var surret fast i. Stakkars apekatt. Men han ble glad for bananen og stakk av så fort han hadde fått tak i den. 

Vi måtte også komme oss avgårde og kjørte siste stykket til Mae Sariang hvor vi sjekket inn på hotellet som het Riverhouse hotell. Det høljet ned på veien, så da vi kom frem rant vannet av oss, og vi måtte ta av skoene på hotellet, og lagte en dam etter oss opp til rommet. Alt som ikke var pakket i poser var bløtt og vi måtte henge opp klær og tørke alt som dagen før.  Men hotellet var rent og i god standard og de hadde heldigvis en restaurant. Vi spiste Panang karri kylling og Grønn karri suppe med svinekjøtt. Maten var veldig godt krydderet så Paul svettet som bare det på slutten av måltidet og klarte nesten ikke å få ned maten. 

Etter middag tok vi en tur ut i byen. Mae Sariang er en landsby/liten by. Den har få turister og har derfor et nokså autentisk preg. Det spesielle var at hele byen var pyntet med lanterner. Resepsjonisten på hotellet fortalte oss at det var en spesiell festival som skulle begynne dagen etter, men at de hadde gjort byen klar til fest. Gate etter gate var pyntet med lanterner i mange flotte farger og ved det ene tempelet var det et band som spilte musikk. Det var veldig stemning i byen og kjekt å gå rundt å kikke. Men midt i alt de idylliske kjørte det plutselig en mororsykkel med en vogn forbi. I vognen lå det ulike organer og vi oppdager plutselig ribbene og hodet på en gris. Det var litt groteskt og ikke helt det vi forventer å se. Det begynte å bli sent og vi tok etterhvert turen tilbake til hotellet og la oss. Slitne etter nok en opplevelsesrik dag.