Great Ocean Road og kjøretur til Melbourne

Roadtrip Adelaide - Melbourne

Dag 1: Adelaide- Robe

Vi fikk leie en relocation camper van(liten campingbil som skulle returneres til Melbourne) for kun 5$ pr dag vis Britz. Vi booket en ekstra dag for 75$ og fikk dermed litt flere kilometer og litt bedre tid til å kjøre fra Adelaide til Melbourne. Turen mellom disse to byene er populær på grunn av the Great Ocean Road. En kjøretur langs sørkysten av Australia med spektakulær kystlinje med bratte fjellskråninger og store bølger som slår inn. 

Kjøreturen begynte med at Dianne kjørte oss gjennom sentrum av Adelaide på vei ned til flyplassen hvor vi skulle plukke opp leiebilen. Adelaide er kjent for mange kirker og vindistrikter. Vi fikk se en del gamle bygninger med viktoriansk preg. Vi kjørte også forbi det nye sykehuset, hvor de har bygget et stilig bygg for medisinsk forskning. Bygget ligner litt på et rivjern for å raspe ost. 

Vi fikk leid bil og stoppet og fikk oss litt lunsj før vi kjørte ut av Adelaide. Vi kjørte gjennom Adelaide hills ut av byen.

Vi hadde kjørt deler av denne ruten sammen med Dianne et par dager før. Det som var litt spesielt i området var at det var dekorert med julenisser som fant på artige ting langs veien. Vi så en julenisse som hadde krasjet, en annen som rappellerte ned fra en bro. Vi prøvde å få bilde av disse, men det var ikke så lett.

En julenisse som har krasjet

Veien var smal, gikk opp og ned bakker og i tillegg var det veldig svingete. Vi fant fort ut at campingbilen ikke hadde så god fjæring. Vi kjørte Langhorn Creek Road sørøstover. Etterhvert kom vi ned mot kysten til Wellington. Plutselig var det slutt på veien foran oss og vi skjønte at vi måtte ta ferje for å komme over Murray elven. Det var en gammel kabelferje som var gratis. 

Etter elvekrysningen kjørte vi direkte sørover mot Meningie. Vi tenkte å handle litt mat til å ha med i bilen. Rett der vi parkerte viste det seg at det var en bruktbutikk drevet av noen gamle pensjonerte damer. Vi tenkte først å bare kjøpe en bok, men fant ut at de hadde mye artig. Vi kjøpte 2 fargerike strikkede lappetepper for 5$ pr stk og Aud fant en ny langbukse(siden hun hadde oppdaget at den hun hadde på seg i Albany var søkk borte...). 

Etter Williams kjørte vi forbi en rosa innsjø (Pink lake Menigie). Det er en saltsjø, og vannet ser rosa ut pga alger som vokser der. Vi kjørte videre langs Coorong nasjonalpark. En park kjent for å ha over 200 ulike vadefuglarter. Det blåste kraftig sidevind fra sør, og det virket til tider som bilen heller ville være en seilskute. Paul måtte jobbe hardt ved roret for å holde stø kurs. (Bilen, en Toyota Hiace camper, var minst 2,5 meter høy og nesten 5 meter lang).

Corong nasjonalpark

Bilen vår hadde et stort rom bak, hvor det var benk på hver side som kunne bygges om til en seng. Foran disse var det en liten kjøkkenkrok med vannkoker, mikrobølgeovn, kjøleskap og gasskomfyr. I tillegg var det en vask med sluk som rant ut under bilen. Det var et eget vannsystem der man kunne fylle vann på utsiden av bilen i en tank, og så kunne man bruke dette til å vaske opp med. Om bilen ikke ble levert tilbake i samme tilstand som da den ble hentet, måtte vi betale et heftig rengjøringsgebyr. Vi valgte derfor å bruke ting minst mulig. 

Neste stopp på ruten vår var Kingston SE. Her så vi en gigantisk hummer ved veien, som vi måtte ta bilde av. Vi lurte litt på å ta inn på et motell her, men valgte heller å kjøre videre til Robe. Robe ligger på et nes med nordvendt strand. Det tradisjonelle levebrødet her er hummerfiske, og i havna så vi mange hummerfiskebåter(hummerene er såkalte Crayfish=edelkreps, som ligner veldig på en hummer, men de har ikke store klør). 

I Robe fant vi en campingplass rett ved sjøen kalt Sea Vu Caravan park.

Sea Vu Caravan park. Hytten vi leide for en natt

Delfiner langs kysten

Flott natur i Robe

Aud med det nye fyret i bakgrunnen

Det gamle fyret

Det var ikke så stor prisforskjell på å leie en hytte i forhold til å leie en plass for campingbilen med strøm. Det regnet og blåste fælt og vi valgte derfor en billig hytte med bad og kjøkken, slik at vi slapp å springe ut på do på natten. Vi gikk en tur inn til byen langs stranden og tilbake gjennom gågaten. Vi hadde funnet små biffpaier som var nedpriset tidligere på dagen. Middag denne kvelden ble Pai varmet i stekeovnen og en kopp med te. Mens Paul las Roald Dahls bok om Georges magiske medisin for Aud. Boken kjøpte vi tidligere på dagen for 50 cents på bruktbutikken. 

Dag 2: Robe-mt Gambier- Portland

Da vi kjørte videre neste morgen oppdaget vi plutselig en flokk med definer som svømte i sjøen rett utenfor campingplassen. Det var ikke så lett å ta gode bilder av delfinene dessverre, men de var veldig flotte. Vi kjørte så tur ut til det nye fyrlyset og gikk en liten tur langs klippene for å se på rester fra det gamle fyret. Vi så også Old Robe Gaol før vi drog videre. Det var rester fra et gammelt fengsel bygget i 1861 og som ble brukt frem til 1881. 

Et av dagens mål var Mount Gambier. Mount Gambier er en by i Sør-Australia. Den ligger 450 kilometer sørøst for delstatshovedstaden Adelaide langs grensen til delstaten Victoria. Mount Gambier er med 25 199 innbyggere (2011) den nest største byen i Sør-Australia etter Adelaide. Byen har navn etter Mount Gambier en inaktiv vulkan i nærheten som er oppkalt etter admiral James Gambier. I flere av kraterne er det innsjøer. Den flotteste er Blue lake.

Vannet har en kunstig blå farge og derav navnet. Vi kjørte ned til Valley Lake Wildlife park ved Valley lake. Vi spiste lunsj før vi gikk for å spille frisbegolf. Det var en 18 hulls bane med mange kule baner. Noen av korgene var gjemt bak store trær. Det er litt fascinerende å spille frisbegolf i Australia og plutselig bli distrahert av fargerike papegøyer som flyr forbi eller kenguruer som kommer hoppende. 

På siste hullet begynte det å regne litt, men vi kom oss tilbake til bilen før det ble skikkelig ille.

Ovenfor parken hvor vi spilte var det en åskam(kanten fra vulkankrateret) og på det høyeste punktet et tårn. Det var ca 500 meter å gå for å komme opp til toppen på en bratt vei. Vi fikk en flott utsikt selv om det regnet en del. Plutselig begynte det å lyne og tordne, og litt senere hørte vi en hissende lyn fra tårnet før det plutselig tornet i nærheten. Å være på toppen av fjellet var kanskje ikkje det lureste. Så vi kom oss raskt ned igjen, og rett etter at vi hadde satt oss inn i bilen smalt det rett etter at det lynte. Så lynet må ha slått ned et sted i nærheten. 

Vi kjørte inn til sentrum av Mount Gambier for å besøke en kul botanisk hage som ligger nede i et synkehull (en grotte av kalkstein hvor taket har kollapset).

Det pøsregnet da vi kom dit, og vi satt 15-20 minutter i bilen og håpet at regnet skulle gi seg. Til slutt heiv vi på oss en regnjakke og sprang bort til grotten(synkehullet), og der nede kunne vi faktisk gå en del under tak. Den botaniske hagen har masse Rhododendron, Liljer og enkelte andre blomster. I Australia er vi midt mellom vår og sommer og de fleste blomstene stod i full blomst. Det gjorde også at det var en del fugler der som forsynte seg med nektar fra blomstene. 

Fra Mount Gambier kjørte vi sørover ut til kysten til Port Mac Donald. Her var det rester fra et gammelt fyrlys ute på noen bratte klipper. I tillegg så vi noe som lignet på pingviner (det var litt tåke og de var et stykke unna) ute på to klipper. I følge Googlemaps var det en pingvinkononi som  holdt til der, så mest sannsynlig var det pingviner. 

Det sørligste punktet

Pingvinger?

Ikke den beste utsikten, men flott natur

Pingvinkoloni??? 

Camel Rock. Legg merke til kamelpukkelen som stikker opp av vannet

Ruiner fra det gamle fyret

Vi kjørte videre østover langs kysten og kom til slutt frem til Portland hvor vi overnattet. Det er den eldste byen i staten Victoria. Vi sjekket inn på et motel kalt, Whalers Rest inn. Denne kvelden ble det litt brødmat til middag før Paul las litt mer fra Roald Dahls bok, George magiske medisin. 

Dag 3: Portland- Great Ocean Road- Apollo Bay

Den 3 dagen våknet vi til sol og flott vær.

Det var helt perfekt siden vi skulle kjøre The Great Ocean Road, som er høydepunktet på turen mellom Melbourne og Adelaide. Tusenvis av turister legger ut på denne turen hvert år, og det er en av de mest populære kjøreturene i Australia. Vi traff turister fra hele verden og vi ble overrasket over at det var satt opp en del kinesiske skilt langs veien. Det stod også mange skilt om at man må kjøre på venstre side av veien i Australia. Det var tydelig at de har hatt en del ulykker pga turister som glemmer seg bort og kjører i feil kjøreretning. Vi traff veldig mye møtende trafikk og det var tydelig at det var mest populært å kjøre fra Melbourne mot Adelaide. 

Vi kjørte sørover til vi kom til Port Fairy. Her gikk vi en tur rundt øyen Griffitt til fyrlyset.

Vi så en kenguru og en del sjøfugler, før vi kjørte videre mot The Great Ocean Road. Langs denne flotte kystveien er det lagt inn mange stopp hvor man kan gå ut og ta bilder. Vi spiste medbrakt lunsj det første stedet vi stoppet. Til å begynne med traff vi ikke så mange turister. Men da vi kom til de mest populære attraksjonene som London brigde, Loch Ard Gorge og De tolv apostler, så var det helt fullt med biler og vanskelig å finne parkering. Hele tiden svirret helikoptere over hodet på oss, med turister som ville de det hele fra luften.

London Brigde

De tolv apostler

Grotte i Loch Ard Gorge

Loch Ard Gorge

Det ene stedet vi stoppet skjedde noe litt uheldig. Det var et ungt par som så ut som de var rundt 20 som hadde fått motorstopp med bilen. Jenta hørtes ut som hun kom fra Tyskland, mens gutten virket til å være fra mellom-amerika og snakket ikke engelsk. De hadde kjøpt en gammel bil for 2 måneder siden og hadde hatt en del problemer med den. Nå ville den ikke starte og Paul ønsket å hjelpe. Så han kom med ulike forslag til hva som kunne være galt og hjalp dem med å sjekke det, uten resultater. Til slutt drog han ut en av tennpluggledningene for å se om den var i orden. Tennpluggledningen var pill råtten og plutselig hadde de nok et problem, da den røk tvers av i hendene til Paul. Paul som ble skikkelig flau, spurte likevel om de kunne prøve å starte bilen for å sjekke om det var feil med tenningen på den sylinderen der han holdt ledningstumpen i hånda. Det gikk som det måtte; da startmotoren slo inn ble det overslag fra ledningstubben til handa til Paul (au au au au) og der stod han plutselig og var enda mer flau mens han prøvde å skjule for det uheldige paret hva som nettopp hadde skjedd. Motoren ville heller ikke starte i det hele tatt der den før hadde gått veldig dårlig noen få sekunder før den sloknet, så det hadde nok ikke vært noe feil med den sylinderen i utgangspunktet. Hele seansen var omtrent som en ser på tegnefilm der Paul forsøkte å få stappet ledningen tilbake på plass og foreslå at de burde ringe til en mekaniker; uheldigvis var det søndag og det virket som om det meste var stengt der det unge paret forsøkte å ringe det ene og det andre nummeret. Da vi endelig kjørte videre var det ganske flau stemning i bilen samtidig som vi virkelig håper at de slapp å overnatte på parkeringsplassen - forhåpentligvis kom det noen etterpå som kunne hjelpe, det var mange som kjørte inn og ut hele tiden. Bilen måtte uansett repareres da det sannsynligvis enten var noe feil med bensintilførselen (tanken var nesten full) eller toppakningen var lekk på den andre siden der Paul hadde røket tennpluggkabelen (var en V6-motor). Lærdommen fra denne opplevelsen er at en ikke nødvendigvis bør diagnostisere hva som er feil med en bil der en ikke har muligheten til å reparere den på stedet uansett... Paret virket uansett glad for det Paul hadde gjort, uten at de hadde noe som helst peiling på bil selv.

Vi kjørte videre til De tolv apostlene. Store steinblokker som stikker opp av havet. Vi så kun 8 og rester fra noen til. Naturen endres stadig pga vær, sjø og vind, og noen av disse «apostlene» har rast ut i sjøen og blitt borte. London brigde som vi kjørte innom litt tidligere er et godt eksempel på det. Det var tidligere en bro ut i sjøen med to buer. Men rundt 1990 raste den første delen ut. Det var et par som hadde klatret ut på broen og de måtte reddes i land av et helikopter og kom på nasjonale nyheter. Problemet var bare at begge var gift og at de begge var der med en annen make. Litt av en historie. 

Vi kjørte videre til Apollo Bay en liten by langs kysten med surfebølger. Her er en del overnattingsmuligheter i nærheten av The Great Ocean Road. Her handlet vi litt dagligvarer og sjekket inn på et hostel. 

Det var et felles kjøkken slik at vi kunne lage oss litt mat. Hostelet var tydeligvis ganske populært og hadde mange gjester i alle aldre, men flest ungdommer som backpakket. 

Dag 4: Apollo Bay- Melbourne

Vi spiste frokost og sjekket ut av hostellet kl 10. Vi måtte levere campingbilen i Melbourne før klokken 15, ellers måtte vi betale ganske mye penger i gebyr. Vi kjørte langs kysten på en smal og svingete vei. Det var en del møtende biler. Mange minibusser og campingvogner i tillegg til vanlige biler. 

 Vi stoppet ved en tursti og fant ut at det var et utkikkspunkt oppe på fjellet. Kartet viste at det gikk ann å kjøre opp dit(siden vi ikke hadde tid til å gå på tur opp dit). For å komme til toppen tok vi en smal enfeltsvei som gikk rett opp. Den ble brattere og brattere jo lengre opp vi kom. Bilen var automatgir og skiftet hele tiden mellom 1og 2gir. Det var ikke så gunstig siden bakken var ekstremt bratt. På et tidspunkt var vi redd at bilen bare ville gi opp midt i bakken. Heldigvis klarte bilen å komme seg helt opp, og vi fant ut at den «egentlige» veien gikk gjennom et nabolag. På toppen var det fin utsikt over kystveien og skogen innover i landet. 

Bilde fra utkikkspunktet

100 millioner gamle "Concretions" (små hull som har blitt formet i stein)

 Vi stoppet i Fairhaven og gikk en tur til fyrlyset der. Det var veldig fin natur og flott utsikt. 

Neste by var Geelong. Vi hadde funnet ut at det var en frisbegolfbane det, men vi hadde for lite tid til å stoppe. Så vi kjørte videre mot Melbourne. Resten av veien var relativt kjedelig fordi det var på motorvei. Vi stoppet og fylte bensin, før vi leverte bilen ca 14.15. Bilen ble sjekket nesten før vi hadde fått ut tingene våre. Det var ca en halvtime med bil til flyplassen, så vi måtte ta en taxi dit. Vi lurte litt på å stikke inn til sentrum en tur etter å ha levert bilen. Men vi hadde alt for lite tid, og det ville bare bli stress med mye bagasje å drasse på. Vi fikk dermed ikke sett så mye av Melbourne, men hadde en veldig kjekk tur.