Luang Prabang

Midt i Laos ligger en koselig liten by som har blitt en turistperle. Byen ligger på en liten halvøy og er omgitt av to elver: Mekong elven og Nam Khan elven.

Mange turister kommer til byen via båter på Mekongelven. Byens navn betyr "Royal Buddha image"(kongelig bilde av Buddha). Byen ble UNESCO listet i 1995.
Vi hadde booket et hotel rett ved Mekongelven og kunne se elven når vi spiste frokost. Vi hadde kun en dag og to netter i byen, så vi bestemte oss for å ta en gåtur rundt i byen. Først gikk vi langs Mekong elven og fikk se ulike ferjer som fraktet folk og kjøretøy over elven.

Ferjekaien med personferjen som frakter folk over elven

Den ene ferjen hadde et bildekk, men var ikke særlig stor, likevel klarte de å fylle den med 4-5 biler, mange motorsykler og mye folk. Vi var glad for at vi ikke trengte å ta ferjen for å krysse elven, for det virket ikke særlig trygt.

Ferje med 5 el flere biler, mange motorsykler og mange folk ombord. 

Wat Siphoutthabat Thippharam tempelet

Luang Prabang var tidligere hovedstaden i det nordlige Laos. Vi hadde tenkt å besøke "Royal palace museet", men det var stengt midt på dagen da vi gikk forbi, og vi fikk rett og slett ikke tid senere på dagen. I stedet gikk vi opp til gågaten. Der var det mange koselige restauranter og kafeer, og lokale butikker som solgte håndarbeid og suvenirer. Vi måtte veksle litt penger, og sjekket den lokale kursen. Vi fikk ganske grei kurs for thailanske bath og byttet litt penger. Vi sjekket kursen for norske kroner og det var helt latterlig. For 1 norsk krone fikk vi 500 Kip, som tilsvarer 50 norske kroner for 100 NOK, så bare 50% av den egentlige verdien. I Luang Prabang var alt overraskende dyrt, fordi det kommer så mange turister dit. Vann og ulike suvenirer kostet nesten 2-3 ganger så mye som noen steder i Thailand. Men det er likevel mye billigere enn i Norge.

Haw Pha Bang tempelet

 Vi gikk rundt i byen og så på mange ulike templer. Byen har mange templer med gull-tak og samtidig er det mange hus med arkitektur fra den franske kolonitiden.

En av mange koselige små gater

Vi kjøpte en kokosnøtt for 5000Kip

 Vi hadde også lest at det var en lokal butikk som solgte håndlaget vevprodukter, kalt The Weaving sisters. Den lå på andre siden av Nam Khan elven og vi skulle gå over en bambusbro for å komme dit. Det var ingen bambusbro å se. Vi så kun en liten båt som gikk frem og tilbake i stedet som taxi. Vi bestemte oss for å gå rundt og gikk mot den gamle motorsykkelbroen i stedet. (Vi fikk senere høre at bambusbroen kun brukes i tørketiden når det er lite vann i elven.) På vei til den nye broen kjøpte vi en kokosnøtt for 5000KIP. Det var godt å ha noe å drikke på i varmen. Vi gikk tilfeldigvis forbi et veldig stilig tempel på veien, og fant ut at det var det eldste i byen. Wat Visounnarath ble bygget i 1512.

Godt med fersk kokosmelk i varmen, foran Wat Aham tempelet

Wat Visounnarath, det eldste tempelet i Luang Prabang, bygget i 1512

Mange tuk-tuker

 Vi fant broen for å krysse elven. Men oppdaget at den var i dårlig stand. Det var en opplevelse å gå over den. Plankene var løse, og treplankene så ut som de hadde sett sine beste dager.  Broen var også veldig smal og det var ikke plass til mer enn en i bredden. Midt ute på broen måtte vi prøve å passere noen som kom mot oss. Det gikk heldigvis greit. Da vi gikk over broen på vei tilbake så vi plutselig en død hund som lå og fløt i vannet.

Vi gikk over en gammel bro over Nam Khan elven, denne var dårlig vedlikeholdt

På andre siden av elven var ikke området like preget av turistindustrien. Langs veien kunne vi se mange rare ting. Det var små restauranter og lokale sjapper som solgte mat og andre viktige ting som olje til motorsykler. Flere steder så vi også at det lå chilli ute til tørk i solen.

Chilli til tørk i solen

Den stolte hane

 Vi kom tilslutt frem til vevbutikken, the Weaving sisters. Butikken hadde mange håndlagete vevprodukter i ulike fasonger og farger. Det gikk også an å ta et vevkurs for å lære seg å veve. Produktene var fint laget, men det var også dyrt. Et skjerf kostet 250 000KIP, tilsvarende 250-300 norske kroner. Vi hadde lest at det skulle være billig der, men mest sannsynlig har stedet fått mye publisitet og satt opp prisene tilsvarende. Vi besøkte flere lokale håndarbeidsbutikker i samme området, blant annet Garden of Eden, smykkebutikk.
I Luang Prabang var det mange steder hvor det gikk an å kjøpe lokalprodusert kunst: vevkunst, treskjæring, smykkeproduksjon og knivsmed. Det gikk også an å melde seg på kurs for å lære å lage ting, eller å lage lokal mat. I følge tripadvisor var det også populært å dra ut til lokale bønder og se på hvordan det dyrkes ris og andre planter, noe vi ikke hadde tid til denne gangen.

På vei opp til toppen av Mount Phousi så vi en fargerik dekorasjon

På vei tilbake mot sentrum av byen bestemte vi oss for å ta turen opp på Mount Phousi. Det hellige fjellet i Luang Prabang som ligger 100meter høyere enn sentrum. Vi gikk opp stien på baksiden (mot Nam Khan elven). Totalt 355 trappetrinn. På vei oppover var det flott utsikt utover området og vi gikk forbi flere Buddhastatuer. Flere steder på vei opp gikk det an å kjøpe blomster, lys og småfugler til å sette fra seg på toppen. Buddhistene tror at det bringer lykke å sette fri fugler på toppen. Vi måtte betale 20 000 kip for å gå til toppen. Helt på toppen var det en 20 meter høy gull statue, Stupa, The Wat Chom Si.

Det var mange trapper for å komme til toppen

Flott utsikt over Nam Khan elven på den ene siden av byen

En av mange små øgler, denne var godt kamuflert

Vi gikk opp til toppen rundt 4-tiden på ettermiddagen. Det var utrolig fin utsikt, og veldig deilig å sitte på toppen og se utover. Det er veldig populært å se solnedgangen fra toppen. Vi merket at det kom flere og flere folk. Vi hadde lyst å se et siste tempel før solen gikk ned, Wat Xiengthong. Da vi bestemte oss for å gå ned fra toppen var det sannsynligvis over 100 stk på toppen og mer enn 150-200 på vei oppover, mens vi gikk nedover.

Flott utsikt fra toppen

Munker som nyter utsikten på toppen

Utsikt mot Mekongelven

Paul med utsikt mot Mekongelven

På vei opp til tempelet gikk det an å kjøpe små fugler. Å sette de fri på toppen skulle bringe lykke

Haw Pha Bang tempelet

 Det siste tempelet var Wat Xieng Thong, "temple of the Golden city". Tempelet ble bygget i mellom 1559 og 1560 av kongen av Laos, Satthathirath. Det var et kongelig tempel frem til 1975, og kongene i Laos ble kronet i dette tempelet. Bak selve tempelet er en annen bygning kalt "The Royal funeral carriage building" (Den kongelige begravelsesvognens hus). Her blir det oppbevart en 12 meter høy begravelsesvogn med ulike urner for ulike medlemmer av kongefamilien. Det hører også et kloster til tempelet. Det er et av de viktigste klosterne i Laos.

Wat Xieng Thong

 Wat Xieng Thong er et vakkert tempel med detaljerte dekorasjoner. Det er mange mosaikk dekorasjoner. I tillegg er det flotte tak og mange detaljer i gull, som får tempelet til å skinne i sollyset. Vi rakk akkurat å ta noen bilder før solen gikk ned.

Flotte gull-dekorasjoner på tempelet

Det er mange mosaikker med mennesker og dyr, blant annet elefanter

En lotusblomst

 På vei tilbake til hotellet stoppet vi på en restaurant kalt Phoenheauang cafe. Her var det faktisk ganske billig mat, til å være i Luang Prabang. Vi gikk forbi et tempel Wat Nong Sikhoungmuang. Der hørte vi Buddhistiske munker som messet inne i tempelet. Vi kikket inn, og plutselig oppdaget vi en hund som sov på trappen. Den likte tydeligvis å slappe av til munkenes kveldsbønn.

Vi gikk gjennom nattmarkedet før vi kom til hotellet vårt. Der traff vi igjen flere fra båtturen dagen før. Det var hyggelig å slå av en prat, før vi gikk hver til vårt, og ønsket de andre en god tur videre.