Alpine-Pacific Route

Alpine Pacific Route
Vi bestilte først en leiebil i 6 dager, og byttet deretter til en ny som vi skulle ha resten av tiden i New Zealand. Grunnen til at vi valgte å gjøre det slik var at det ble 3000kr billigere enn å leie gjennom ett selskap for hele perioden. Vi skulle bytte leiebil i Christchurch og valgte derfor en kjørerute i 3 dager i nærheten av Christchurch etter at vi hadde allerede brukt et par dager på å utforske Banks Peninsula. Vi kjørte nordover til et sted som het Greta Valley. Vi booket to netter her på en airbnb leilighet(fordi det var billig og praktisk). Det var en pub og en cafe i Greta Valley, og 10-20 hus, men ikke stort annet. Airbnb-Leiligheten var gedigen i underetasjen til den lokale puben, og hadde 4 soverom og totalt 8 senger i tillegg til kjøkken, stue og 2 bad. Det var også en vaskemaskin, slik at vi kunne vaske klær - noe som trengs veldig til tider! Vi var innom butikken i Christchurch før vi kjørte og kjøpte mat. Vi har ingen kjøleboks i bilen så vi har funnet ut at det er greit å ha brødmat og pålegg som tåler å stå i varmen. I tillegg kjøpte vi med oss spam(hermetisert skinke- gjort alternativt kjent av Monty Python;-)), corn beef, pastasaus og pasta. Det kom godt med, da det ikke var noen butikker i nærheten der vi bodde.

Etter en natt i Greta Valley kjørte vi på en rundtur nordover: Første stopp var Kaikoura. Denne byen er kjent for hval, pingviner, sel og albatross. Før vi kjørte fikk noen tips fra huseieren (som også drev puben), han kom visstnok frå Kaikoura og hadde i sin ungdom jobbet som fisker; da vi spurte om dyrelivet der ble han ekstra oppstemt og la ut om alle de griske selene som spiste all fisken og om hvordan han hadde fått skytepremie pr.sel da han var ung og at om han ville skyte sel i dag ville myndighetene sikkert heller skyte han i stedet - huff og huff hvordan verden hadde blitt i dag osv osv... Det hører også med til historien at når vi hadde kommet tilbake igjen frå Kaikoura fortalte vi han om at vi hadde sett sel der, han spurte med en gang om de hadde noen kulehull (did any of 'em 'ave any bullet'oles?) noe han virket litt lei seg for da vi avkreftet dette ('pitty...)... Kaikoura går ut på en halv-øy der selene oppholder seg ytterst på denne (i alle fall de vi så). Vi gikk en tur på klippene ved enden av halvøyen, etter en liten kilometer bestemte Aud seg for å gå ned en sti til sjøen som nok ikke var den anbefalte ruten då den var bratt og var lett å skli på. Andre folk så på og lurte på om det gikk bra og at det ikke en var en offisiell rute så Paul bestemte seg å gå tilbake veien de hadde kommet slik at vi ikke tiltrakk oss mer oppmerksomhet enn vi måtte... Aud fikk se noen seler og så fant hun veien tilbake langs stranden til bilen. Då vi møttes ved bilen igjen var det en sel rett ved som mange turister tok bilde av, den virket ganske avslappet og ikke spesielt redd for å bli skutt:-P ...

Lunsj ved Lyford

Vi hadde kjørt nordover til Kaikoura langs hovedveien (highway 1) som gikk ut med kysten, veien tilbake til Greta Valley kjørte vi innlandet langs "Inland Road" som viste seg å være en mye flottere naturopplevelse enn hovedveien. Vi spiste lunch ved et fjell som het Lyford, her var det et skianlegg og flott utsikt, men det virket ikke som om vi var velkomne til å gå tur oppover fjellet her da det var en del skilt på veien som mer eller mindre fortalte oss at uvedkommne ikke hadde adgang til fjellet... Vi kjørte videre gjennom landsbyene Waiau og Rotherham før vi kom inn på en større vei ved Culverden. Ved Waikari tok vi igjen av på en mindre vei som tok oss tilbake til Greta Valley der vi enda hadde husly. Vi laget middag og så en film før vi la oss.

Hamner Springs

Dagen etter sjekket vi ut og kjørte østover igjen mot Culverden og videre til Hamner Springs. Vi hadde booket en campinghytte(uten toalett og kjøkken)på en campingplass(Alpine Adventure Holiday park). Hamner Springs er tydeligvis et populært feriemål for det var mange turister. Noen av hovedattraksjonene er å bade i varme kilder, sykle på "mountainbikes" (terrengsykler)og kjøre speedboat opp elven, vi gjorde ingen av disse tingene. I stedet fikk noen gode råd fra resepsjonisten på campingplassen om ting vi kunne gjøre. Først kjørte vi inn til byen og opp Alpine Avenue. Her parkerte vi og gikk tur gjennom skogen. Det gikk en løype opp til en topp hvor det var et utkikkspunkt, kalt Conical Hill lookout.
Det var fin utsikt på toppen, og vi ble nesten litt overrasket over at vi ikke traff på flere enn 5 og 10 andre personer på turen.

Conical Hill lookout

Utsikt fra Conical Hill lookout

Etterpå kjørte vi til Hamner Heritage Forest og stien "The Forest Amble". Kunstneren Andrew Lyons fra Christchurch har laget flotte treskulpturer fra Redwoodtree. Disse er gjemt mellom trærne på den 30 minutter lange gåturen. Det var flotte figurerer av dyr og fugler som var veldig stilige. Vi så på kartet at det gikk noen veier innover i fjellet og ønsket å utforske området litt. Vi kjørte nordover på Jollies Pass road, men veien ble smalere og dårligere. Etterhvert var det kun grusvei og det stod anbefaling om å ha 4hjullstrekk. Vi kjørte et lite stykke for å se hvordan veien var, men fant ut at det var lurt å snu da det var en del dype hull i veien, og bilen vi leide ikke var forsikret dersom vi kjørte på grusvei. Men utsikten var flott og vi så noen kule rypelignende fugler på veien. På vei tilbake til Campingplassen stoppet vi og spilte "Pitch and putt golf". Det var en korthullsbane med 18 hull. Banen var stilig tillaget med mange artige hull. Men det var også en del bunkere, og dammer som ballene datt ned i. Det kostet 34$ for begge å spille. På det ene hullet vi fikk vi høre at man fikk premie dersom man kom innenfor 1meter for hullet på greenen. Aud slo da et kjempe hardt slag-men alt for langt. Paul traff heller ikke, og det ble ingen premie på oss. Men vi hadde det kjekt. Etterpå ble det middag med corn beef, ris og et ferdigglass med Butter Chicken. Campingplassen hadde et greit felleskjøkken hvor man kunne lage seg mat og vaske opp.Etter et døgn i Hamner Springs kjørte vi tilbake til Christchurch for å bytte leiebil. Det var to ulike leiebilfirmaer, og de lå 10 minutter fra flyplassen i hver sin rettning. Det gjorde at vi brukte litt tid på å få ordnet med bilen og i tillegg var ikke leiebilen vår klar. Men vi fikk levert den ene bilen uten problem, og fikk tak i en ny bil som var nesten lik, bare litt gamlere. Leiebilfirmaet hadde en egen test for å sjekke om de som skulle leie bil kunne traffikkregelene. Paul ble testet med 30 ulike bilder av biler i trafikken og måtte fortelle hvem som skulle kjøre først. Han bestod med glans, men fikk dessverre ingen premie, utenom at han kunne leie bil. Vi pakket all bagasjen vår i bilen, klare for nye eventyr.

Hamner Heritage forest

Pitch and putt golf

Banks Penninsula

Etter at vi fikk tak i leiebil kunne vi komme oss litt ut av byen og rundt i området. Vi fant raskt ut at det var litt dyrt med motel/hotel i New Zealand og bestemte oss derfor for å se etter alternativer. Vi stoppet på Kmart og kjøpte med oss et billig telt til 12$, to oppblåsbare madrasser og en pumpe og en dobbel sovepose. Billig utstyr til camping kostet omtrent det samme som en hotellovernatting. Så vi har tenkt å prøve å telte litt i New Zealand. Men i New Zealand har de andre lover enn i Norge, og man kan ikke sette opp telt hvor som helst. Her må man finne en campingplass eller et område hvor det er lov å telte. De fleste stedene koster det litt, og mange steder må bookes på forhånd. Det er veldig populært med camping her. Siden vi har vært litt syke og fortsatt ikke er helt i topp form, bestemte vi oss for å sjekke ut Airbnb. Vi booket et sted for to netter og tenkte at vi hadde funnet et bra sted. Men neste morgen før vi skulle dra dit, fikk vi plutselig en mail fra eierne. Leiligheten som vi hadde booket var ikke tilgjengelig. De hadde nemlig solgt den for flere måneder siden og visste ikke helt hvordan den hadde havnet på airbnb. Vi ble litt skuffet og lurte på om det var lureri fordi vi allerede hadde betalt for overnattingen. Så vi sendte mail til airbnb og eierne og bad om å få pengene tilbake. Det ordnet seg fint etter mye frem og tilbake, og vi strevde litt med å få booket et nytt sted. De ansvarlige på airbnb kontaktet personlig det stedet vi ønsket å bo, for å forsikre seg om at det samme ikke skulle skje en gang til. Til slutt endte vi opp med å bo hjemme hos en familie i Mount Pleasant området sør for Christchurch. Vi leide et rom i kjelleren deres, og fikk bruke fasilliteter i huset. Det var ingen andre airbnb gjester, så vi fikk vårt eget bad. I tillegg laget konen i huset frokost til oss. Vi var litt spente på hvordan det kom til å bli å bo hjemme hos noen vi ikke kjente, og tenkte det kom til å bli litt rart. Men de vi bodde hos var utrolig koselige. Det var et ektepar rundt 50 årene som hadde 3 voksne barn som nettopp hadde flyttet ut. Ekteparet var veldig glade i å reise og var veldig intressert i reising. Vi fikk mange intressante samtaler og gode tips for turen. I tillegg virket de genuint intressert i det vi hadde å fortelle. Vi bodde der to netter og syntes det var en fin opplevelse. Huset lå fint til med utsikt opp mot fjellene. Vi kjørte Summit road opp mot toppen av Mount Pleasant og gikk tur opp til toppen hvor gondolbanen kommer opp. Vi fikk nyte en flott utsikt og fikk se mer av området rundt Christchurch. Vi fikk også hilse på noen av New Zealands mange sauer. Etterpå kjørte vi tur utover halvøyen og fikk nyte solnedgangen fra veien som gikk på kanten av bratte fjellsider. Da vi kom tilbake på kvelden laget vi middag og snakket litt med familien før vi la oss. 

Banks Penninsula er en halvøy som ligger ca 1 time sør for Christchurch. Området er kjent for sin flotte natur og en liten fransk by kalt 

Akaroa. Denne byen ble bosatt av franskmenn i 1840, og har fått et fransk preg etter det. Briter skjønte at franskmennene var på vei dit, og heiste britiske flagg i området kun dager før franskmennene kom dit. Dersom franskmennene hadde kommet to år tidligere kunne sørøyen på New Zealand ha endt opp som en fransk koloni i stedet. Men slik ble det ikke. Franskmennene slo seg ned i området, men området ble solgt til "The New Zealand company" i 1949 og briter slo seg ned her fra 1950. På halvøyen var det opprinnelig mye skog. Men området ble ryddet og det ble plantet gress, og snart jordbruk hovedindustrien på øyen. I dag er det mange store garder her, med sau og kyr som beiter på de bratte fjellskråningene. Etter at jordskjelvet i 2011 rammet Lyttletown begynte cruisebåtene å dra til Akaroa i stedet for Lyttletown. Akaroa har derfor blitt en veldig populær turistattraksjon. 

Vi begynte kjøreturen vår med å kjøre til Lyttleton. Etter det tok vi kystveien videre mot Banks Penninsula. Vi kjørte til en liten øde strand  forbi Purau hvor vi håpet på å ta en pause. Men det var en bed and breakfast ved stranden og kun gjester som hadde adgang til denne stranden. I stedet kjørte vi oppover fjellet og stoppet i nærheten av Mount Herbert. Her spiste vi en liten "Christmas cake" (som vi egentlig hadde kjøpt til nyttårsaften) mens vi nøyt utsikten. Det var mange sauer som gikk på beite her. Vi kjørte ned igjen mot kysten til Port Lewy og kjørte over fjellet til Pigeon bay. Fra Pigeon Bay tok vi en smal grusvei over fjellet. Veien var til tider bratt og litt dårlig, og vi var litt usikre på om vi kom til å klare veien med leiebilen uten 4hjulstrekk. Vi var også litt nervøse for å møte biler, for det var omtrent ingen steder å kjøre forbi. Men vi traff ingen biler på de smale partiene og heldigvis kom vi oss vell frem. Utsikten langs veien var utrolig flott. Men det var litt skummelt å kikke ned på siden, for det var ingen autovern og kjempebratt. Vi stoppet i Okains bay og spiste lunsj ved stranden. Vi lurte litt på å komme tilbake hit og telte, men campingplassen var fullbooket de neste 4 dagene! Tydeligvis et populært sted. Fra Okains Bay tok vi nok en grusvei over fjellet til Le Bons Bay. Denne veien hadde litt bedre grus, men veien var minst like bratt og svingete. Vi så en rovfugl(en brun hauk) som spiste en død hare som lå i veien. I Le Bons Bay gikk vi en tur langs stranden, og vi fant en død babypenguin. Her var det masse jordveps, så ønsket ikke å stoppe så lenge. Fra Le Bons bay kjørte vi opp til hovedveien og kjørte ned til Akaroa. Det var kjempemasse folk i Akaroa, og vanskelig å finne parkering. Vi fylte bensin og stoppet ved fyrlyset. Vi fant ut at fyrlyset hadde blitt flyttet slik at turistene kunne se det, og tenkte å kjørte til punktet hvor fyrlyset egentlig stod. Men da vi begynte å kjøre oppover i fjellet igjen, ble veien smalere og gikk fra asfalt til grusvei. Det kom inn havskodde som la seg over fjellene og etterhvert så vi ingenting. Det stod skilt langs veien som anbefalte at man hadde 4hjulstrekk for å kjøre videre, og vi fant ut at det var lurest å snu. I samme området skal det være en pingvinkoloni, som vi hadde lyst å se. Men fordi vi ikke hadde 4hjulstrekk så fant vi ut at det ikke var så lurt. Det gikk ann å melde seg på en guidet tur for å se pingvinene, men det kostet veldig mye, og vi syntes ikke det var verdt å bruke tid og penger på. Fra Akaroa kjørte vi tilbake langs hovedveien, the Summit road . Vi tok av ved French Farm, og kjørte en detour over et fjellpass og kom ned igjen ved Little River.  Det var 5 harer som hoppet over veien foran bilen. Fra Little River kjørte vi til Motukarara, her svingte vi av veien og tok Gebbies pass over til andre siden av fjellet. Langs veien så vi noen kule fjellformasjoner. Vi så også en hauk som svevde rett over veien. På toppen av passet kjørte vi inn på Summit Road. Vi kjørte forbi et kult kjegleformet fjell kalt Gibraltar Rock. Vi hadde litt lyst å klatre det, men fant ut at det var lurt å kjøre tilbake fordi det begynte å bli mørkt. Summit Road går egentlig helt bort til Gondolbanen og ned til der vi bodde. Men etter jordskjelvet i 2011 har veien vært stengt på midten. Vi måtte derfor kjøre ned fra fjellet og opp igjen på andre siden. På veien stoppet vi og kjøpte med oss en pizza til middag som vi spiste da vi kom tilbake til folkene vi bodde hos på airbnb. Banks Penninsula var veldig flott, og det var nesten litt lite tid å bare bruke en dag her. Men vi var veldig heldige med været (mesteparten av dagen) og fikk veldig flott utsikt.