Christchurch

Vi fløy fra Sydney til Christchurch på kvelden den 29. desember, men kom ikke frem før kvart på 1 på natten den 30.desember. Vi hadde vært lure å booket to netter på Jucy Snooze Inn Christchurch.  som ligger rett ved flyplassen. Vi kunne gå dit, noe som var veldig praktisk. De siste dagene i Australia ble vi syke med noe influensalignende greier. Første dagen i Christchurch gjorde vi derfor ikke så mye. 

Andre dagen sjekket vi ut fra hostellet og tok bussen inn til Christchurch. Vi hadde booket et motell/leilighet som het «Argyle on the Park», som lå like ved Hagley park. Vi hadde undersøkt og funnet ut at det var i denne parken det skulle være nyttårsfeiring. Vi fikk sette fra oss bagasjen der, selv om det var for tidlig til å sjekke inn. Etter det fant vi et sted å spise frokost før vi gikk gjennom Hagley park inn til byen. Vi la fort merke til folk som kom susende forbi oss på små grønne elektriske sparkesykler, og lurte på om det var en turistattraksjon. Etterhvert fant vi ut at Christchurch fikk 700slike for 3 måneder siden. Disse er drevet av et selskap som heter Lime. Skuterne koster 1$ for å aktivere og deretter 30cents pr minutt. Disse sparkesyklene kan parkeres hvor som helst i byen og man bruker mobilen med en kart app for å lokalisere hvor de er, og for å aktivere dem. Kanskje det smarteste med disse er at hvem som helst kan lade de når batteriet går tomt, og få minimum 7$for dette. Ulempen for de som lader disse er at de må plasseres på bestemte steder. Det finnes visstnok  ivrige folk som kjører rundt med tilhenger om natten og plukker opp sykler og lader disse, og tjener opp mot 200$ pr natt. Såkalte «Limejuicers»!

Vi hadde veldig lyst å prøve disse sparkesyklene. Men først måtte vi få tak i et lokalt SIM-kort, slik at vi kunne bruke Internett for å aktivere sparkesykkelen. Vi fikk tak i et SIM-kort første nyttårs dag slik at vi kunne prøve. Vi syntes det var kjempe artig å prøve disse sparkesyklene. Vi hadde kun en mobiltelefon og kunne dermed bare aktivere en sykkel om gangen. Vi hoppet derfor begge på en sparkesykkel med to handleposer. Det ble litt trangt og så litt komisk ut. Men vi kom oss overraskende raskt fra kjøpesenteret tilbake til motellet. Disse sparkesyklene ser virkelig ut til å ha slått ann, men det spørs om det hadde blitt godkjent i Norge. Det er ingen som bruker hjelm og de kan gå opptil 27km/t. Vi fikk høre om folk som hadde kjørt disse i beruset tilstand og krasjet og pådratt seg hodeskader. Det praktiske med disse sparkesyklene er at det er et enkelt transportmiddel for å komme seg fra et sted i sentrum til et annet uten å måtte bruke bil. 

Christchurch er den nest største byen i New Zealand, og den største på sørøyen. Den ligger i Canterburyområdet på østkysten. Byen ble grunnlagt av briter i 1880 og var et prosjekt av den engelske kirken. I stedet for å bygge barer ble det bygget kirker. Jorden rundt byen var veldig godt egnet for jordbruk, og ullproduksjon var med på å gjøre folk rike her. 

Christchurch kalles for «the garden city» på grunn av flotte parkområder. Vi bodde rett ved Hagley park. Det er en stor park med en liten elv som renner gjennom. Det går ann å leie kajakk eller bli med på en båtur i en gondollignende båt. Eller bare nyte parkens fred og ro og sitte å se på endene som leker seg i vannet. I den ene enden av Hagley park er det også en botanisk hage med mange flotte blomster, planter og trær. 

Vi gikk tur gjennom parken og den botaniske hagen og kom deretter inn til sentrum. Der besøkte vi Canterbury museum som var gratis. Her hadde de mange ulike utstillinger om forskjellige temaer. Vi fikk lære litt om Moafugler som har blitt utryddet. De har funnet ulike beinrester fra denne fuglen som ligner på struts og Emu. Det var en utstilling om Maori folket blant annet med spektakulære redskaper og våpen laget av stein, flotte smykker og treskjæringer. Museumet hadde også en utstilling om de ulike fuglene som lever i New Zealand. Vi så blant annet utstoppede modeller av Kiwifugl, Kea, Kakapo og mange andre. Kakapo er en av de sjeldneste fuglene som fortsatt er i live. De er utrydningstruet, og lever kun i det fri på enkelte øyer utenfor New Zealand, hvor det ikke er rovdyr. Det er en stor pappegøye som ikke kan fly, men som er flink til å klatre.  I 2012 var det registrert 126 fugler totalt, hvor de fleste var avlet frem. Fuglen kan bli 95 år gammel. 

Paul sin favoritt på museet var avdelingen om Antarktis og ulike polarekspedisjoner. Der var det blant annet utstilt en del tidlige fartøyer som hadde krysset kontinentet, inkludert en gråtass-etterkommer(Ferguson-traktor)med belter, som var den første doningen til å nå Sørpolen over isen. Vi så også Amundsen sin slede og det var en byste av Roald Amundsen. Vi syntes at det var litt artig å lese om de ulike ekspedisjonene. 

Etter museumet gikk vi for å se domkirken i Christchurch. I 2011 ble byen rammet av et kraftig jordskjelv. 186 personer omkom og mange bygninger i sentrum av byen raste sammen. Flere tomter midt i byen står fortsatt tomme og det er mange nye bygninger å se. Domkirken ble også hardt rammet og tårnet raste totalt sammen. Kirken har ikke blitt restaurert og står som ennå som et vitne på det som skjedde. 

På vei bort til kirken traff vi et norskt ektepar fra Friland. De hadde vært på ferie her i 3 uker og gav oss en del tips. Det er lenge siden vi har truffet på nordmenn og det var veldig koselig. Vi tipset dem om museumet før vi gikk videre. Etter å ha sett den delvis ødelagte kirken tok vi en tur innom  kunstmuseumet før vi drog tilbake til motellet og spiste litt lunsj. Vi måtte også ut å handle litt mat til middag på nyttårsaften før butikkene stengte. Nyttårsaften feiret vi i Hagley park der på siden av der vi bodde. 

2.januar leide vi bil i Christchurch. Det skulle vise seg å bli mer styr enn vi forventet. Da vi skulle hente bilen så krevde de internasjonalt førerkort. Paul glemte å få tak i internasjonalt førerkort før vi reiste. Men han hadde lest på regjeringen sine nettsider at det ikke var nødvendig når man hadde norsk førerkort. Heldigvis fantes det et firma som oversetter førerkort og hadde laget en egen business på å gjøre nettopp dette. Paul fikk sendt bilde av førerkort på Mail og ringt firmaet, men så gikk plutselig telefonen tom for strøm. Heldigvis hadde vi ordnet med et SIM-kort dagen før, ellers hadde det blitt vanskelig. Vi prøvde å få tak i en iPhone lader, men det var det ingen som hadde. Heldigvis sendte firmaet oversettelsen på mail til leiebilfirmaet, og alt ordnet seg tilslutt. 

Nyttår i New Zealand

Godt nytt år til alle sammen! Vi feiret nyttår sammen med tusenvis av andre i Hagley Park i Christchurch. Her var det konsert på kvelden og fyrverkeri kl 24. Det regnet litt siste halvtimen før klokken 12, men det var ganske god stemning likevell. Vi feiret nyttår med å ringe til venner og familie i Norge. Til middag hadde vi kylling og baconsuppe og biffpai som vi hadde kjøpt på tilbud på butikken. Til dessert hadde vi sjokolademousse og brus. Det ble en fin nyttårs feiring på oss. Litt komisk å kunne feire nyttår 12 timer før alle andre i Norge.

Kjøreturen tilbake til Sydney

Fra Canberra kjørte vi sørøstover på riksvei B52 til Batemans Bay. Veien var kalt Kings highway(kongens vei) og det var veldig mye trafikk. Mest sannsynlig pga julehøytiden. På vei ned til kysten kjørte vi gjennom Monga nasjonalpark. Her så vi skilt med Wombat (et australsk dyr)på, og plutselig så vi en død Wombat ved veien. Veien gikk ned en dal og plutselig ble veien veldig smal og humpete. Veien gikk over en gammel trebro før vi kjørte opp til toppen igjen. Det virket som de hadde vedlikeholdt veien på begge sider av dalen, men ikke nede i dalen.

Batemans bay

 I Batemans Bay stoppet vi på et kjøpesenter og kjøpte en liten trillekoffert til håndbagasje og litt mat. Vi spiste litt lunsj før vi kjørte nordover på A1, princess highway. Vi stoppet i Ulladulla fordi byen hadde så kult navn. Vi prøvde å finne ut hvor vi skulle overnatte og tenkte at Wollongong var midt i mellom oss og Sydney. Men det var ingen hotel, motel, hostel eller campinghytter ledig. Det virket som dette området var er veldig populært feriested for de som bor i Sydney rundt juletider. Det er midt i fellesferien her(sommerferie) og derfor veldig travelt. 

Veldig hvit sand på Hyams beach

Vi kjørte videre til Jervis bay, som vi hadde hørt at var et fint område. Vi kjørte først ned til en kjent strand kalt Hyams Beach. Sanden her er kritthvit og stranden er veldig idyllisk. Men da vi begynte å lese om stranden fant vi også ut at det ikke bare er mennesker som liker å svømme der. I 2016 var det observert 50 haier på en dag, og 12 haier dagen etterpå. Vi hadde ikke lyst å bade der, for å si det sånn! 

Fyret ved Point Perpendicular

 På nordsiden av Jervis Bay ligger et fint nes. Her er det 100meter bratte fjellskråninger som stuper rett ned i havet. Vi kjørte til Point Perpendicular og gikk tur ved fyrlyset der. Det blåste ganske mye der, men utsikten var nydelig. De har stengt av området mot kanten, slik at ingen skal falle utfor stupet, og det er bra!

Solnedgang ved Honeymoon bay

Lagoonen ved Honeymoon bay

 I nærheten ligger Honeymoon bay. Her er det en skjermet strand og en lagune hvor det går ann å bade. Det var lavvann da vi var der og det hadde ikke vært så mye vann å bade i for oss. Men det var et flott sted. Før vi kjørte videre traff vi på to kenguruer rett ved parkeringsplassen. Det var de siste kenguruene vi så i Australia for denne gang. Veldig kule dyr!

Vi kjørte nordover mot Wollongong og lette etter overnattingsplasser langs veien. Vi fant dessverre ikke noe ledig, og endte i stedet med å booke et motel (sleep express motel chullora)i Sydney nær Olympic park hvor det var gratis parkering. Motellet var gammelt men helt greit og hadde god frokost. Vi fikk til og med 1,5 time lengre før vi måtte sjekke ut. Noe som var veldig positivt siden vi kom så sent kvelden før. Det negative med motellet var at det kun var halvlunkent vann i dusjen. 

Frisbegolf i Sydney olympic park

Siste dagen i Sydney avtalte vi å treffe Timothy igjen. Sydney arrangerte OL i 2000, og en stor del av dette område brukes som parkområde. Discgolfbanen ligger i Newington Armory, som er en del av olympic park komplekset. Newington armory ble brukt i krigen som et lagringsområde for bomber, og det var en havn for å laste HMAS skip til Sydney.  Vi hadde funnet ut at det var en discgolfbane der, men den var bare åpen i helger og på spesielle helligdager. Det passet derimot fint siden siste dagen vår i Sydney var en lørdag. Vi fikk med Timothy på å spille en runde med discgolf. Det var en 18hulls bane som var ganske fin. Det gikk ann å leie frisbe-disker der for 10 dollar, som man fikk igjen når man returnerte disken. Det var mellom 37 og 40 varmegrader da vi spilte, og nesten i varmeste laget. Rett på siden av parken lå et fengsel. Da Timothy ventet på oss, så han mange politibiler som kjørte rundt i området. Og da vi begynte å spille var det mange politihelikoptere som fløy kontinuerlig over oss. Vi syntes det var litt mistenkelig og lurte på om noen av fangene fra fengselet hadde rømt. Men det var nok bare tilfeldig, eller øvelses-flying, for alt virket ellers fredelig. 
Etter en runde med discgolf drog vi til det nærmeste kjøpesenteret med parkeringsplass og airkondition. Der spiste vi lunsj før vi tok farvell med Timothy og kjørte til flyplassen for å levere leiebilen. 

Canberra

Flagget på toppen av parlamentsbygningen

Vi reiste fra Katoomba til Canberra 2.juledag. Canberra er hovedstaden i Australia. Byen ble reist midt mellom de to viktigste australske byene, Melbourne og Sydney. Den ble valgt som Australias hovedstad i 1908 som et kompromiss mellom Sydney og Melbourne, de to største byene. Canberra er den syvende største byen i Australia, med et innbyggertall på over 403 468. Byen er veldig uvanlig fordi den ble grunnlagt som en planlagt by. Etter en internasjonal konkurranse om byens design, vant arkitektene fra Chicago: Walter Burley Griffin og Marion Mahony Griffin. Byggingen av byen begynte i 1913. Byen ligger veldig fint til ved innsjøen Lake Burley Griffin som er en kunstig innsjø, og som har fått navnet etter arkitektene. Innsjøen ble dannet ved at Molonglo elven ble oppdemt i 1913.

Det tok ca 4 timer å kjøre fra Blue Mountains til Canberra. Men vi stoppet litt underveis og brukte derfor litt lengre tid. Ikke så langt Jelonan Caves kjørte vi plutselig forbi et sted som het "Norway". Det var litt artig. På vei til Canberra så vi også litt ville dyr. Omtrent halvveis holdt vi på å kjøre på en Echidna som krysset veien foran oss. Det er et australsk pinnsvin med en spiss nese. Vi stoppet i en liten by kalt Goulburne ca 1 time fra Canberra. Her så vi en gigantisk sauestatue som vi selvsagt måtte ta et bilde ved. Det var reklame for en merionbutikk. Men butikken var dessverre ikke åpen. Vi stoppet å fylte litt bensin og fikk oss litt mat der. Vi så også at det var et tårn på en av toppene over byen. Det viste seg at det var et minnesmerke fra 1. verdenskrig. Vi kjørte opp dit og gikk opp mot tårnet. Da vi hadde gått 100 meter hørte vi plutselig litt rasling fra gresset, litt fuglekvitter og en fugl som fløy opp fra en busk. Vi tenkte at det var en øgle og Paul gikk nærmere for å se. Plutselig var det en ca 1 meter lang mørkebrun slange som krøp raskt fra en busk til en annen før den gjemte seg. Den var bare 1,5 meter fra oss. Aud ble redd og hoppet forfjamset opp og ned, mens Paul prøvde å få tatt et bilde av slangen. Men den hadde for lengst søkt ly. Vi prøvde å finne ut hvilken slange det kunne dreie seg om, og lurer på om det kanskje var en "Eastern Brown snake" som er veldig giftig. Etter slangeopplevelsen gikk vi til toppen og kikket på tårnet og utsikten. Vi rakk akkurat å nyte utsikten litt før det kom en parkvakt og sa at de skulle stenge området.
Vi fortalte om slangen. Han sa at det var mange slanger i området og han virket ikke særlig overrasket over at vi hadde sett en. Vi kjørte videre til Canberra og kom dit rett etter at det hadde blitt mørkt. Vi hadde booket et motel rett i nærheten av pariamentsbygningen der, kalt Forrest hotel and apartments.

Kjøretur til Canberra

Echidna

War Memorial i Goulburn

Utsikt over Goulburn

saureklame for merinobutikk

Solnedgang på vei inn mot Canberra

Første dagen i Canberra drog vi først til parlamentsbygningen. Den er åpen for publikum og det er gratis å komme inn. Vi var med på en gratis guidet tur på ca 1 time. Parlamentsbygningen ble åpnet i 1988 og ble bygget på "The capitol hill". Det var spennende å se de ulike rommene hvor regjeringen møtes og tar viktige avgjørelser. Vi fikk også se bankett hallen ("The great hall"). Her ønskes viktige personer fra andre land velkommen. Her henger et vevd teppe som er 20 x 9 meter stort, det er et av de største vevde teppene i verden. Vi fikk høre litt om australsk politikk og historie, og fikk se "House of representatives" og "The senate Chamber". Etter at turen var slutt tok vi heis til taket av bygningen. Her kunne vi se toppen av bygningen som er et slags tårn som er laget av to store bomeranger og i midten er det en 81 meter høy flaggstang. I løpet av den guidede turen fikk vi også høre litt om arkitekturen av bygningen, hvor det er ulike deler som representerer aborginernes opphav og andre deler som viser hvordan europerene hadde innflytelse på australia. Det har til og med blitt brukt noen norske granittsteiner.

The great hall med et stort vevd teppe i bakgrunnen

House of representatives

The Senate Chamber

Utsikt mot det gamle parlamentet. Gaten i bakgrunnen er Anzac parade walk, og på toppen ligger War Memorial

Framsiden av parlamentsbygningen

En vannfontene utenfor som symboliserer aborginerne

Etter å ha besøkt parlamentet drog vi til War Memorial. Vi trodde det bare var et lite minnesmerke for 1 verdenskrig og ble veldig overrasket. Det viste seg å være et veldig flott og moderne museum om krig og til minne om det som har kjempet i ulike kriger. Det var en egen del om 1. og 2. verdenskrig. En avdeling om krigen i afganistan, men også om andre mindre kriger som Australia har vært innblandet i. Paul sin favoritt var flyutstillingen. De hadde en nesten komplett flyutstilling med fly som ble brukt under 1. og 2. verdenskrig. I tillegg hadde de ulike filmer som viste på veggen i den store hallen. Det var gratis å komme inn, og hele museumet var veldig gjennomført. Veggene var fulle av utstillingsvinduer med ulike klær, våpen og andre relevante ting fra krigen. I tillegg var det detaljert informasjon som var delt opp i ulike epoker. Det var også en egen avdeling hvor vi kunne lese om ulike soldater som hadde fått Viktoriansk kors for sin innsats i krig. Vi var i museumet helt frem til det stengte, men hadde alt for liten tid, og følte at vi kunne brukt mye mer tid der.

War Memorial

 Vi kjørte videre til Weston Park. Der spilte vi frisbegolf på en 21 hulls bane frem til det ble mørkt. Vi så mange kenguruer i parken før vi begynte å spille.

Leiebilen ved Weston Park

Den andre dagen i Canberra drog vi til Australian Royal Mint. Det er myntpressen i Australia. Her lages alle de australske myntene. I tillegg har det blitt laget mynter for noen av nabolandene. Vi fikk lære om hvordan myntene blir til. I tillegg fikk vi se et rom hvor det ble laget former for å presse myntene. I et annet rom ble det laget spesialmynter som blir solgt til samlere. I dette rommet ble det også laget medaljer til OL i Sydney i 2000.

Royal Australian Mint

Før vi drog fra Canberra hadde vi veldig lyst å se utsikten fra Telstra Tower. Det er et telekommunikasjonstårn som ligger på toppen av et fjell kalt Black mountain. Det kostet kun 7,5 $(AUD) pr pers å komme opp dit og vi fikk en fantatisk utsikt over byen og området. Det ble en fin avslutning på 2 dager i Canberra. Vi synes det var en flott by i Australia og absolutt verdt å besøke.